Det Norske Akademis Ordbok

stat

stat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; staten, stater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
staten
ubestemt form flertall
stater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk stāt 'tilstand; rang', fra latin status 'stilling, standpunkt', perfektum partisipp av stare 'stå'; i nyere betydninger fra tysk Staat; jf. fransk état; beslektet med etat, stas, statelig, status
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 standsmessig husholdning (med representasjon og selskapelighet)
SITAT
  • [han var ikke] istand til at føre en stat der passede sig for hans navns ælde
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 217 1849)
1.1 
tjenerskap knyttet til et hoff (eller annen fornem husholdning)
 | jf. hoffstat
2 
geografisk avgrenset område som utgjør en selvstendig politisk enhet med felles politisk styre for befolkningen i området
 | jf. statsborger, velferdsstat, land
SITATER
  • mennesket som borger i staten
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 197 1877)
  • hvad der er foregaaet er en adskillelse af stater, som bør kunne føre til en dybere forstaaelse mellem folk. Vanskelighederne ved unionen var ikke bare af politisk art
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 376 (1905))
  • Indonesia er verdens folkerikeste muslimske stat
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • de arabiske angrep på staten Israel
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • arbeidere … erklærer at de har opprettet en egen stat som erstatning for Tsarens Russland
     (Dag Solstad Medaljens forside 214 1990)
UTTRYKK
dyp stat
 (etter engelsk deep state, etter tyrkisk derin devlet, opprinnelig brukt om hemmelig nettverk av offiserer med ubegrenset makt etablert i 1923 av Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikken)
særlig i konspirasjonsteorier
 (skjult) nettverk av ledere og andre samfunnskrefter som beskytter og fremmer sine egne interesser uavhengig av demokratisk styring
; dypstat
  • forestillingene om Trump som en redningsmann i kampen mot «den dype staten»
     (Dagen 04.02.2021/10)
  • tilhengerne [av QAnon-bevegelsen] hevder at det i flere tiår har eksistert en «dyp stat», et hemmelig nettverk av mektige personer i det amerikanske statsapparatet
     (Levi Geir Eidhamar et al. Religion og etikk 321 2022)
2.1 
bare i entall og vanligvis i bestemt form
 et slikt områdes politiske, administrative og juridiske organer (især de sentralstyrte)
 | jf. statsbedrift, statsansatt
EKSEMPLER
  • ligge i prosess med staten
  • betale skatt til stat og kommune
  • den totalitære stat
  • ha, få en stilling i staten
  • eiendommen ble overtatt av staten
SITATER
  • mens staten var forsvunden, tvivlede dog ingen om at nationen levede
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 397)
  • slet borger var han. Og for stat som kirke et gagnløst træ
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • statens lov har jeg redeligt holdt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 249)
  • på statens grund
     (Henrik Ibsen Vildanden 29 1884)
  • staten [føler] sig forpligtet til at understøtte denne virksomhed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 229)
  • [de] lot sine tenner råtne til en sort, stinkende grøt i munnen, mens de … ventet på at staten om femti år skulle innføre gratis tannlægebehandling for alle
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 156 1954)
  • [kemneren] har ansvaret for at statens og kommunens rettmessige skatter og avgifter blir innbetalt
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» LBK 1992)
  • det som primært adskiller statens virksomhet fra andre former for organisert kriminalitet, er at staten eier politiet og rettsapparatet
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 7 1993)
  • avskaffe den sekulære staten til fordel for en stat bygd på hinduismen
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • i det norske moderniseringsprosjekt hadde staten en fremskutt posisjon
     (Rune Slagstad De nasjonale strateger 37 1998)
  • nær fem milliarder kroner hadde staten sprøytet inn i gruvedriften i Kirkene
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • bruk av staten som navn på en styringsstruktur – forstått som en selvstendig agent, uavhengig både av hersker og undersåtter – startet først med … den republikanske [tradisjonen]
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 115 2012)
  • hvorfor er det bare staten som skal bygge og drifte veier, jernbaner, skoler
     (Stig Aasvik Lofotveggen 128 2017)
UTTRYKK
stat i staten
organ, myndighet, samfunn som (i staten) opptrer med en (for) høy grad av selvstendighet og som i liten grad er under kontroll av høyere myndigheter eller offentligheten
  • de tyske i Bergen blev en stat i staten, ilde likte og fremmede for sit bosted, men altfor mægtige til at kunne fjernes
     (Amund B. Larsen og Gerhard Stoltz Bergens bymål I 16 1912)
  • førsteministere rundt omkring i Europa ville ikke lenger finne seg i denne stat i staten – en samling vel begavede ungkarer, som hadde svoret paven og sin general lydighet, men som slett ikke var til sinns å bøye seg, enten for landets geistlige eller verdslige myndigheter
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 208)
  • fram til 1945 kan norsk skole beskrives som et klart avgrenset sosialt system, nesten som en stat i staten
     (Anders Todal Jenssen Verdivalg 156 1993)
  • under [Heinrich Himmler] ble SS – Schutzstaffel – som ble startet som en livgarde for Adolf Hitler, bygd opp til et ideologisk og militært maktapparat og ble etter hvert en stat i staten
     (Bjørn Westlie Fars krig (2009) 63)
3 
om forhold i føderal stat
 delstat
EKSEMPEL
  • den amerikanske staten Missouri