Det Norske Akademis Ordbok

fundament

fundament 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fundamentet, fundamenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fundamentet
ubestemt form flertall
fundamenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fundame´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fundamentum 'grunnvoll', avledet av fundare 'sette bunn i; grunnlegge'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 underlag
; grunnlag
SITAT
  • midt i forgrunden hæver sig paa fundamentet af en grøn bakke en enlig klippe
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 33 1865)
2 
bygningsfag
 nederste, bærende del av et byggverk
; basis
EKSEMPEL
  • en bygnings fundament
SITATER
  • hvad kan han ville med sin steen deroppe? Vil han et tempels fundamenter sætte?
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 139)
  • bare noen dager før [de] skulle flytte inn, brant villaen ned. Bare fundamentet sto igjen
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3 
overført
 grunnlag
; forutsetning
SITATER
  • det er kammeratskab paa greit fundament
     (Arne Garborg Trætte Mænd 16 1891)
  • fortolkernes kejser – på selvets fundament
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 174)
  • i snart 25 år nå [hadde han] hatt det som sin daglige gjerning å videreføre nasjonens selvforståelse og fundament til den oppvoksende slekt
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)