Det Norske Akademis Ordbok

fyrste

fyrste 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fyrsten, fyrster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyrsten
ubestemt form flertall
fyrster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`rstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vurste 'første', etter latin princeps; jf. tysk Fürst
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
særlig bibelspråk
 førstemann
; høvding
; overhode
2 
om utenlandske eller eldre forhold
 (tittel for) hersker, statsoverhode i en monarkisk stat
2.1 
 i tiltale og omtale foran navn
2.2 
(tittel for) mannlig medlem av et regjerende (konge)hus eller et lands høyadel
3 
overført
 hersker over et (tenkt) rike
3.1 
i uttrykk som betegner Kristus
3.2 
i uttrykk som betegner djevelen
4 
i nyere tid
 (tittel for) statsoverhode i en liten stat, delstat, delvis selvstendig provins e.l. (særlig et fyrstedømme)
4.1 
 i tiltale og omtale foran navn
1 
særlig bibelspråk
 førstemann
; høvding
; overhode
SITATER
  • [Josef] er fyrste blant sine brødre
     (1 Mos 49,26)
  • tolv fyrster skal han avle
     (1 Mos 17,20 eldre oversettelse; 1930: høvdinger)
  • overført, foreldet
     
    denne æt af førster
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 76)
2 
om utenlandske eller eldre forhold
 (tittel for) hersker, statsoverhode i en monarkisk stat
SITATER
  • dit sværd [er] en skræk for fyrster og folkeslag
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 257 1873)
  • erkebiskopene var ikke bare kirkefyrster, de var også fyrster i ordets verdslige betydning
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 7 1943)
  • etter hvert fikk de nye nasjonalstatenes konger og fyrster så stor makt at enkelte av dem våget å sette seg opp mot den sterke kirkemakten
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • ingen fyrste er sikker på sitt herredømme så lenge hans fiender er i live
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • som en fyrste eller konge tedde han seg
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
leve som fyrster
leve storslått, overdådig
 | jf. fyrstelig
2.1 
fyrst
 i tiltale og omtale foran navn
SITAT
2.2 
(tittel for) mannlig medlem av et regjerende (konge)hus eller et lands høyadel
 | jf. storfyrste
EKSEMPLER
  • rumenske og italienske fyrster
  • fyrst Bismarck
3 
overført
 hersker over et (tenkt) rike
3.1 
i uttrykk som betegner Kristus
 | jf. fredsfyrste
EKSEMPEL
  • lysets fyrste
SITATER
3.2 
i uttrykk som betegner djevelen
SITATER
  • dommen er at denne verdens fyrste er dømt
     (Joh 16,11)
  • [det var ikke] himlens herre, men afgrundens fyrste, der nu udstrakte sine griske klør efter hendes sjæl
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 322 1914)
  • ondskapens fyrste
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
mørkets fyrste
1 
djevelen
2 
om gresk-romerske forhold
 underverdenens hersker
  • sådan skal du træde for mørkets fyrste frem
     (Henrik Ibsen Catilina 132 1875)
4 
i nyere tid
 (tittel for) statsoverhode i en liten stat, delstat, delvis selvstendig provins e.l. (særlig et fyrstedømme)
EKSEMPEL
  • fyrsten av Monaco
4.1 
fyrst
 i tiltale og omtale foran navn
EKSEMPEL
  • fyrst Rainier av Monaco