Det Norske Akademis Ordbok

"går langs"

19 treff

  • ryggstripe

    substantiv stripe eller tegning som går langs ryggen ...
  • kystvei

    substantiv (bil)vei som går langs kysten ...
  • elvesti

    substantiv sti som går langs en elv ...
  • grunnslo

    substantiv tau, snøre som går langs havbunnen i en linesetning som kortere, tynne snører med kroker er festet til ...
  • spyttelengde

    substantiv lengde som tilsvarer hvor langt man kan spytte, brukt som (omtrentlig) avstandsangivelse ...
  • selskapsrom

    substantiv rom innrettet og utstyrt til selskapsbruk ...
  • nesestring

    substantiv snor på en nikab som går langs brukerens neserot og holder øvre og nedre nikabdel fra å gli fra hverandre ...
  • skarv

    substantiv nakent fjell (som reiser seg fra fjellplatå) ...
  • kubein

    substantiv brekkjern med bøyd, spaltet klo i en ende ...
  • yttersving

    substantiv sving som går langs ytre kant av vei, trasé, lengst fra svingens geometriske sentrum, ytterste del av banedelt sving på idrettsbane det å svinge slik at man f...
  • innersving

    substantiv sving som går langs indre kant av vei eller trasé, det å svinge slik at man følger en innerkant og får krapp sving ...
  • aktsom

    adjektiv aktpågivende, varsom motsatt uaktsom ...
  • li

    substantiv (skogvokst eller gressgrodd) fjellskråning jf. bjørkeli, brattli, granli, skogli ...
  • led

    substantiv alminnelig brukt farvei for skip (langs kyst eller inn til en havn), jf. farled, seilled, se lei ...
  • midt

    substantiv det punkt, sted som ligger (omtrent) like langt fra to eller flere ytterpunkt eller grenser, det tidspunkt, den tid som ligger mellom begynnelsen og slutten av et visst tidsrom og (o...
  • langs

    adverb, preposisjon bortover (i lengderetningen av noe), parallelt (og i lengderetning) jf. langsetter, langsmed ...
  • dragsug

    substantiv (stor) bølges tilbakegående, sugende bevegelse etter at den har slått mot strand, båe, skjær e.l., sug i sjøen idet et skip synker, sug som ska...
  • banne

    verb forby, forbanne, bruke eder ...
  • rand

    substantiv linje, kant som danner avgrensning, omriss, kontur av noe (f.eks. flate, legeme, område), kant langs fordypning e.l. i jordsmonn, terreng, øvre kant av beholder, ytterste...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt