Det Norske Akademis Ordbok

"går til grunne"

12 treff

  • polcelle

    substantiv liten celle som under modningsdelingen avsnøres fra egget og senere går til grunne ...
  • landsulykke

    substantiv ulykke som rammer et helt land ...
  • skipsulykke

    substantiv ulykke som rammer et skip ...
  • holokrin

    adjektiv holokrin kjertel ...
  • fløyelsskjorte

    substantiv skjorte av fløyel ...
  • skarpretter

    substantiv person som fullbyrder dødsdommer, især ved halshugging, til forskjell fra bøddel, som især utfører andre former for henrettelser, person som er ansva...
  • menneskehånd

    substantiv et menneskes hånd, menneskemenneskelig inngripen ...
  • elskov

    substantiv kjønnslig betonet kjærlighet ...
  • meningsløs

    adjektiv som ikke gir mening, urimelig som er eller skjer uten plan og hensikt ...
  • ruinere

    verb få (byggverk, bygningsmasse) til å rase sammen, ødelegge, få (noe(n)) til å tape formuen, gå til grunne økonomiskhandle så man tape...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt