Det Norske Akademis Ordbok

"gått opp"

28 treff

  • leggsår

    substantiv (kronisk) sår på leggen ...
  • hefting

    substantiv det å hefte sammen ark til en bok (under innbinding), sted hvor arkene (i bok) er heftet sammen ...
  • jukagir

    substantiv medlem av et sibirsk folk som nesten er gått opp i den omboende russiske, tungusiske, jakutiske og tsjuktsjiske befolkningen ...
  • helfabrikat

    substantiv (foredlet) fabrikat, industrivare som er ferdig til bruk til forskjell fra halvfabrikat ...
  • vilttråkk

    substantiv spor, sti gått opp av storvilt på vei til og fra beiteplasser ...
  • sauetråkk

    substantiv tråkk som er gått opp og brukes av sauer ...
  • tikjemper

    substantiv person som driver med, deltar i tikamp ...
  • minidisk

    substantiv opptaks- og avspillingssystem for lyd og bilde, digital plate (64 mm i diameter) i et opptaks- og avspillingssystem, for opptak, lagring og gjengivelse av lyd og bilder ...
  • kongekabal

    substantiv kabal med spillkortene plassert i syv kolonner og som har gått opp når alle fargene er blitt sortert i rekkefølge fra konge og ned ...
  • papyrusrull

    substantiv rull av papyrus (med skrift, tekst) ...
  • filmprodusent

    substantiv person med økonomisk ansvar for en filmproduksjon jf. produsent ...
  • dyretråkk

    substantiv tråkk av dyr, tråkk, far som er gått opp og brukes av dyr ...
  • vemmelighet

    substantiv det å være vemmelig, ufyselighet, svinsk, heslig optreden, handling, utskeielse e.l., (sterkt) ubehagelig, sårende, sarkastisk ytring følelse av ubehag ...
  • masseutryddelse

    substantiv systematisk utryddelse av en gruppe mennesker, dyr eller planter ...
  • døgnflue

    substantiv insekt i ordenen døgnfluer, orden av spinkelt bygde insekter med levetid som voksent individ fra et par timer til tre uker noe som har kort levetid eller som bare interesserer ...
  • level

    substantiv verden, brett i dataspill, grad av ferdighet som en spillkarakter oppnår ...
  • innstudere

    verb lære, øve inn (tale, rolle, skuespill, sangparti, musikkstykke e.l.) ...
  • høykasse

    substantiv tett trekasse (eller sinksylinder) fylt med høy (og papir), hvor mat som har fått et oppkok eller er kokt, settes ned for å koke ferdig eller holde seg varm ...
  • krangle

    verb diskutere iltert, uvennskapelig, gjøre vanskeligheter (med noe) ikke virke som forventet (til tross for gjentatte forsøk o.l.) ...
  • derved

    adverb ved det(te), på den måten, ved det (at) ...
  • synde

    verb gjøre seg skyldig i (noe), ha seksuell omgang utenfor ekteskap, delta i, hengi seg til (noe som etter strengt kristelig, pietistisk syn er) verdslige, syndige gleder gjø...
  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • kurs

    substantiv (fastlagt farts)retning (især for fartøy), retning, plan (for foretagende, utvikling e.l.) det å være gangbar, bli akseptert som betalingsmiddel, gjeldende pr...
  • vogn

    substantiv kjøretøy på hjul til transport av personer, gods e.l., stridsvogn, barnevogn, vogn som det serveres, selges (mat)varer fra, husvogn, bil eller (sjeldnere) buss, kj...
  • klasse

    substantiv gruppe av vesener, ting, begreper med bestemte felles kjennetegn, jf. art, slag, gruppe av mennesker som hører sammen sosialt og (især) økonomisk, jf. stand, arb...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • løs

    adjektiv som ikke (lenger) er bundet, festet (med bånd, lenke e.l.), på frifot som lett kan tas av eller beveges, kunstig som er gått opp i festet, som er løsnet (helt...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt