Det Norske Akademis Ordbok

"gamle bergen"

87 treff

  • hjertenskjær

    substantiv kjæreste ...
  • tetassin

    substantiv teskål ...
  • kvassnebb

    substantiv skarptunget, nesevis person ...
  • seildrag

    substantiv drag, heiserep på seil ...
  • gråttrekning

    substantiv ansiktstrekning fremkalt av gråt ...
  • åndssyk

    adjektiv sinnssyk ...
  • bukkelparykk

    substantiv parykk med bukler ...
  • følgemosjø

    substantiv herre som følger (noen) hjem ...
  • uveltes

    adjektiv som ikke er trumffarge ...
  • trillade

    substantiv trille ...
  • stilkesottig

    adjektiv som lider av stilkesott ...
  • sprettfyr

    substantiv spradebasse jf. springfyr ...
  • syndermine

    substantiv syndbetynget, skyldbevisst mine ...
  • helgefred

    substantiv helgedagsfred jf. helg ...
  • dumpulver

    substantiv ta dumpulver ...
  • tigle

    verb bruke med sparsomhet ...
  • levningsbesøk

    substantiv gjestebud på levninger, rester fra et tidligere (finere) selskap ...
  • vittighetsfugl

    substantiv vittig, slagferdig person ...
  • silkeskilderi

    substantiv broderi laget i silke, med silketråd jf. skilderi ...
  • vognleie

    substantiv leiing av vogn, betaling for leie av vogn ...
  • tids

    adjektiv på ferde ...
  • pengekniper

    substantiv person som er knipen på penger, gjerrig ...
  • sire

    verb pryde jf. dydsiret ...
  • spannhake

    substantiv strunk, stram og oppstaset person ...
  • bondebrud

    substantiv brud av bondeklassen ...
  • kommersmaker

    substantiv person som lager moro, driver gjøn (med noen) ...
  • skankelben

    substantiv person, vesen med lange og tynne ben jf. stankelben ...
  • snyvert

    substantiv laps ...
  • bespeideri

    substantiv utspeiding ...
  • fattigkjerring

    substantiv (eldre) kvinne fra økonomisk trange kår ...
  • fremjuble

    verb juble frem ...
  • timpe

    substantiv lite, avlangt hvetebrød med fremspring, knopp i endene ...
  • linkelere

    verb lirke ...
  • strimlekappe

    substantiv kappe for gift kvinne, med strimler rundt ansiktet jf. blondekappe ...
  • vindøyd

    adjektiv skjeløyd ...
  • kistekjole

    substantiv kjole brukt til høytid jf. kisteklær ...
  • rådhitter

    substantiv person som lett finner på råd, utvei ...
  • slantedant

    substantiv slapp, ubetydelig mann ...
  • lesnert

    substantiv kommode med klaff til å slå ned (og skrive på) ...
  • buffelbaisbukse

    substantiv bukse av tykk boi (grovt ullstoff) ...
  • dormøse

    substantiv nattkappe ...
  • sivmatte

    substantiv matte av flettet siv ...
  • rambus

    substantiv en type kortspill for to eller flere personer hvor kortene legges i bunke i stigende rekkefølge ...
  • surmule

    substantiv person som surmuler ...
  • kamelgarn

    substantiv garn av kamelhår, garn av angorageitas hår ...
  • livfødt

    adjektiv aldri i mine livfødte dager ...
  • styrvolt

    substantiv kortspill for fire personer med 48 kort ...
  • trantelakøy

    substantiv munn, slag på munnen ...
  • gêne

    substantiv uleilighet, det å føle seg trykket ...
  • tese

    verb gå (som) på teser, renne (i akebakke) med gummisåler under skoene ...
  • sprettjunker

    substantiv sprettfyr ...
  • selskaperinne

    substantiv selskapsdame ...
  • tangbrosme

    substantiv fellesbetegnelse for fisker i flere slekter i skjellbrosmefamilien med lang kropp og to ryggfinner ...
  • haneben

    substantiv gjøre haneben til, gå på haneben ...
  • nyve

    substantiv rynke i pannen (som uttrykk for misnøye eller sinne) ...
  • klokkergård

    substantiv gård som er tildelt en klokker (i forbindelse med stillingen) av en sognekirkes gods, og som fungerer som klokkerens bolig jf. prestegård ...
  • vengbåt

    substantiv båt, særlig jekt, med veng jf. husbåt ...
  • begaving

    substantiv anfall av plutselig illebefinnende, krampe eller besvimelse jf. begavelse ...
  • tørning

    substantiv det å tørne(s), økt (i arbeid, oppgave som går på rundgang), påkjenning, sammenstøt ...
  • naturlighet

    substantiv det å være naturlig, avføring ...
  • kritthus

    substantiv liten, todelt eske til småpenger og kritt (til regnskapsføring) jf. hus ...
  • svartekunst

    substantiv trolldom (øvet ved hjelp av svartebok e.l.), handling eller ritual som ledd i svart magi jf. den sorte kunst, tryllekunstkunststykke ...
  • karosse

    substantiv stor og tung, firehjult, hestetrukket gallavogn ...
  • nordbagge

    substantiv nordmann, fjordhest ...
  • formoder

    substantiv kvinnelig slektning i rett oppadstigende linje, kvinner i tidligere generasjoner ...
  • turve

    verb ha behov for, være nødvendig eller påkrevd ha grunn eller årsak til, burde ...
  • tidig

    adjektiv som er tidlig oppe, ute, ferdig, på ferde, i gang, sprek, som er ved godt mot, morsom ...
  • fanken

    substantiv djevelen ...
  • velt

    substantiv det å velte (en enkelt gang), det at rytteren går i bakken pga. velt, veltende, rullende bevegelse noe som velter seg (fremover, utover), kunkestokk jf. skumvelt, trumf, ...
  • kukelure

    verb (sitte for seg selv og) gruble ...
  • spas

    substantiv moro, spøkefullt, muntert innfall ...
  • forsinke

    verb oppholde noe(n) så vedkommende (objekt, forhold) kommer, inntreffer, blir ferdig (for) sent, for sent ute, som er utviklet, moden senere enn vanlig eller forventet bli oppholdt...
  • snev

    substantiv svak lukt (av noe), teft antydning ...
  • vekter

    substantiv vaktsoldat, vaktmann (f.eks. på bymur, slottsmur, ved byport, slottsport), vokter jf. portvekter, mann ansatt for å opprettholde ro og orden i byen, gå nattlige vakt...
  • prekevere

    verb ta sine forholdsregler, berge seg behandle, plassere ...
  • styrt

    substantiv (voldsom, plutselig) strøm, sprut av vann, sjø e.l., dusj, regn, skylle, flom (av skjellsord, grovheter e.l.) ta/drikke på styrtenbratt, steilt fall, nedstyrtnin...
  • rop

    substantiv det å rope (en enkelt gang), en vekters utroping av tid og vindretning til bestemte tider lyd, ord uttalt med høy og tydelig røst som bønn, anmodning, befal...
  • smør

    substantiv fettstoff som utskilles av fløte (særlig av kumelk) ved kjerning, fett som utskilles av rømme under koking når mel settes til, margarin jf. bondesmør,...
  • uvøren

    adjektiv skjødesløs, hensynsløst uforsiktig, voldsom, djerv, som ikke eller i liten grad viser eller er preget av tanke på eller hensyn til fare eller risiko motsatt...
  • alene

    adverb adskilt fra andre eller annet, utelukkende ...
  • pike

    substantiv barn av hunkjønn, til forskjell fra gutt, ugift (ung) kvinne, jf. ungpike, brudepike, festepike og alvepike, (yngre, ugift) kvinne som er ansatt for å ta seg av husarbe...
  • uke

    substantiv periode på syv døgn, fra og med mandag til og med søndag (tidligere fra og med søndag til og med lørdag), periode på syv døgn, uavhengi...
  • tidlig

    adjektiv, adverb (som skjer) i god, betimelig tid (før noe begynner, foregår e.l.), som ligger, forekommer nær begynnelsen av en rekkefølge, utviklingsgang, som hører...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...

Viser treff 1 til 87 av 87 totalt