gauk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gauken, gauker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gauken
ubestemt form flertall
gauker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæuk]
BETYDNING OG BRUK
1
se gjøk
2
muntlig, overført
ustyrlig, uvøren person
; skøyer
; gap
SITATER
-
en skarve død fik den gauken
-
mellem kammerater var han en letlivet gauk
-
det var en syndig blanding av gauker [og] lett antrukne dansepiker
3
muntlig, overført
person som selger brennevin ulovlig
; brennevinsgauk
; spritgauk
; gauker
SITAT
-
en kvinnelig «gauk»(Aftenposten 1931/16/6/5)
4
bygningsfag, om eldre forhold
øverste stokk på mønespiss i tømmerhus