Det Norske Akademis Ordbok

gemalinne

gemalinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gemalinnen, gemalinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gemalinnen
ubestemt form flertall
gemalinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gemali`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gemahlin, avledet av Gemahl; se gemal og -inne
BETYDNING OG BRUK
1 
fyrstelig hustru
SITATER
  • prins Carlo Poniatowskys gemalinne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 216)
  • hans gemalinne [Marie Antoinette] var bestemt på å finne feil ved et eller annet
     (A-magasinet 17.01.1929/19)
  • den bysantinske keiser Justinian den Store og hans gemalinne Theodora
     (H.P. L’Orange Essays 116)
  • jf.
     
    Maria [som] himmelkongens gemalinne
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 8)
  • bernadottene som var blitt gjort til grever av Wisborg, og deres gemalinner
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 287 2020)
  • det kapitolinske par, Jupiter og hans gemalinne Juno, ble æret med hver sitt tempel her oppe [på Kapitolhøyden]
     (Aage Hauken Roma | Amor 30 2024)
2 
muntlig, spøkefullt
 borgerlig hustru