genius
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; geniusen, geniuser eller génier
, geniusene
eller géniene 
, geniusene
eller géniene
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geniusen
ubestemt form flertall
geniuser eller génier
bestemt form flertall
geniusene
eller géniene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ge:´nius]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
i romersk mytologi
guddommelig, usynlig vesen som beskytter en person eller
et bestemt område
; skytsånd
SITAT
-
paa sine gravminder hugged de genier ud som slukked en fakkel med foden(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 123)
2
overført, nå sjelden
åndelig individualitet
; skapende åndsevne
EKSEMPEL
-
komponisten finner uttrykk for den nordiske genius
SITATER
-
hvad genien hvisked … var marseillaisens qvad
-
dvælte da [malerens] genius i [knoppen]?
-
dets [det tyske språks] genius skulde [ikke] svinge sig over de lave aanders dunstkreds
-
som en genius med lyst og lys vil kunsten lette os, mens mørket raader
-
skilles vi ad i de vexlende spor, hvor aanden sin genius fatter
-
o, I feer, I flotte, gavestrøende genier[!]
-
jf.Cedolf Kjeldsen, Jakobs onde genius, som har været tilsjøss og som Alberte dunkelt aner er en erfaren mand, istand til at aapne Jakobs øine for noget av hvert
UTTRYKK
genius loci
(fra latin genius loci 'stedets ånd')
litterært
stedets særpreg, atmosfære
-
ta vare på genius loci, dere arkitekter, planleggere og byggherrer(Gjengangeren 15.12.1994/23)
-
med større lydhørhet for genius loci, kunne vi like gjerne hatt et sjarmerende og hyggelig bysentrum … som det klubbmesterskapet i pregløshet vi har endt opp med(Ringsaker Blad 25.01.2011/7)