Det Norske Akademis Ordbok

speile

Likt stavede oppslagsord
speile 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspeilet / speilte, speilet / speilt, speiling
preteritum
speilet / speilte
perfektum partisipp
speilet / speilt
verbalsubstantiv
speiling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spæi`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av speil; i denne betydningen tilbakedannelse til speilegg
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
transitivt, om speilflate, blank flate
 gjengi bilde av
1.1 
overført
 gi et bilde av
; avspeile
1.2 
overført
 etterligne
2 
refleksivt
 kaste, vise sitt bilde på en speilflate
; fremtre som speilbilde
; reflekteres
2.1 
om person
 se seg selv i et speil, en speilflate
3 
intransitivt
 gi gjenskinn
; avgi speilbilde
3.1 
reflekteres, tegne seg i en speilflate
3.2 
om lys
 kastes tilbake, reflekteres (i, fra blank flate)
; gi gjenskinn
4 
1 
transitivt, om speilflate, blank flate
 gjengi bilde av
 | jf. avspeile, gjenspeile
EKSEMPEL
  • vannet speiler skogen
SITATER
  • sommervatnet speilet aaser og gaarder
     (Johan Bojer Samlede verker I 188)
  • viken speilet skyernes glans
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 350 1925)
  • den blanke lakken i flygelet … speiler månen
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
1.1 
overført
 gi et bilde av
; avspeile
SITATER
  • ophavs ophav, lysets kilde, dig i dem idag vi ærer, som fik spejle lysets under
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 198)
  • [hennes bevegelser] spejlede hendes væsen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 396)
  • alltid forbinder jeg kopperporten med min uopphørlige pendling mellom fortid, nutid og skremmende glimt av fremtid. Uten stans må jeg speile tidene i hverandre
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 128–129 1949)
     | sammenligne tidene med hverandre
  • både lav og sopp speiler miljøtilstand og biologisk mangfold
     (Funga 2025/nr. 1/3)
1.2 
overført
 etterligne
EKSEMPEL
  • barna speiler foreldrenes oppførsel
SITAT
  • den voksne må tørre å stille spørsmål, være til stede og speile/veilede barnet
     (Birgit Hegge Med hjerte for seksualiteten 10–11 2018)
2 
refleksivt
 
speile seg
 kaste, vise sitt bilde på en speilflate
; fremtre som speilbilde
; reflekteres
 | jf. avspeile, gjenspeile
EKSEMPEL
  • skogen speilet seg i tjernet
SITATER
  • hendes hjem er herude paa frihedens hav, hvor digterens skude kan spejle sig af
     (Henrik Ibsen Digte 132 1875)
  • stjerner speilte sig i fjellsjøene
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 43 1926)
  • fjorden er helt stille …, og fjellene speiler seg i den blanke overflaten
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 28 2025)
UTTRYKK
speile seg i
overført
 (se seg selv i og) ha som mønster, forbilde
; ta eksempel av
2.1 
om person
 se seg selv i et speil, en speilflate
EKSEMPLER
  • være glad i å speile seg
  • speile seg i en bekkekulp
SITAT
  • utgangspunktet er det berømte «speilstadiet»: Jeg speiler meg, men den jeg ser er et bilde
     (Karin Gundersen Roland Barthes 58 1989)
3 
intransitivt
 gi gjenskinn
; avgi speilbilde
SITATER
  • [øya] var steget op som et syn af det spejlende blaa hav
     (Jonas Lie Gaa paa! 243 1882)
  • sjøen speiler saa pent i kveld
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 237 1927)
3.1 
reflekteres, tegne seg i en speilflate
SITAT
3.2 
om lys
 kastes tilbake, reflekteres (i, fra blank flate)
; gi gjenskinn
SITAT
  • aftenlyset speilet blankt i det nylakerte gulv
     (Sigrid Undset Den brændende busk 130 1930)
4 
UTTRYKK
speile egg
steke speilegg