Det Norske Akademis Ordbok

"gi ordre"

13 treff

  • tilholde

    verb pålegge ...
  • forordne

    verb gi ordre om, gi ordre om ...
  • avblåse

    verb blåse (noe) av, vekk, blåst naken, bar (for snø e.l.) gi ordre til avslutning av noe varslet eller påbegynt (opprinnelig ved signal med blåseinstrument)...
  • båtdekk

    substantiv lett øvre dekk på skip hvor (liv)båter er anbrakt ...
  • pålegge

    verb legge på, jf. håndspåleggelse, legge (noe som volder møye, plage) på, forhøye (beløp, ytelse e.l.), befale ...
  • imperativ

    adjektiv som inneholder et påbud ...
  • scramble

    verb forvrenge eller forstyrre lyd- eller billedsignaler for å gjøre en samtale eller en TV-utsendelse e.l. utilgjengelig for utenforstående, (gi ordre om å) f&ar...
  • påby

    verb befale (at man skal handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng)), med nødvendighet fremkalle ...
  • imperium

    substantiv rike som omfatter en stor, vesentlig del av verden, keiserlig makt forretningsimperium ...
  • øyeblikkelig

    adjektiv som tilhører øyeblikket, samme stund, plutselig (og uventet), som (bare) varer, viser seg i et kort øyeblikk i samme stund ...
  • befale

    verb overgi, påby, gi ordre til, beordre til (en stilling), ha kommandoen ...
  • utvise

    verb gi ordre til (noen) om å fjerne seg (fra skole, oppholdssted e.l.), (ved forordning, dom) gi (utlending) ordre om å reise (ut av landet) jf. bortvise, peke ut, anvise (til...
  • maskin

    substantiv innretning, apparat sammensatt av faste og bevegelige deler (eventuelt også med elektronikk), konstruert for å omsette tilført energi enten til et bestemt mekanisk ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt