Det Norske Akademis Ordbok

"gir anledning til"

12 treff

  • fengstoff

    substantiv noe som lett tar fyr, noe som lett gir anledning til, fremkaller opprør, krig e.l. ...
  • induksjonsfri

    adjektiv som (praktisk talt) ikke gir anledning til merkbar indusert spenning ...
  • rammelån

    substantiv låneavtale som gir anledning til å låne penger med pant i bolig, eiendom e.l. fritt innenfor en gitt kredittramme jf. boligkredittlån ...
  • varslingsinstitutt

    substantiv ordning som gir anledning til varsling om kritikkverdige forhold, f.eks. på en arbeidsplass eller i en organisasjon ...
  • fjernadoptere

    verb (for lengre tid) forplikte seg til å yte regelmessig pengehjelp til ett bestemt barn på et fjerntliggende sted jf. fjern ...
  • steinalderkultur

    substantiv kultur som (man mener) er særegen for steinalderen jf. bronsealderkultur ...
  • taktskifte

    substantiv skifte, (hurtig) forandring av takt ...
  • brøler

    substantiv person som brøler, gjenstand som brøler ku som lider av brølesyke, grov feil eller tabbe ...
  • eskapisme

    substantiv beskjeftigelse med fantasiprodukter eller noe ufarlig, uforpliktende for å komme bort fra ansvar, ubehagelige realiteter eller fra dagliglivets ensformighet eller rutine, leses...
  • dådløs

    adjektiv som mangler handlekraft og foretaksomhet, som ikke oppviser (eller gir anledning til å oppvise) store handlinger ...
  • hodepute

    substantiv (senge)pute til å hvile hodet på, jf. nakkepute, lettvint løsning, som gir anledning til å utsette en mer krevende, smertelig løsning jf. sovepute ...
  • medfør

    substantiv i embets medfør, i medfør av ___ ...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt