Det Norske Akademis Ordbok

"gitt seg"

44 treff

  • etterfrost

    substantiv frost som kommer etter at frosten normalt har gitt seg jf. etterkulde ...
  • velgertilslutning

    substantiv velgeroppslutning ...
  • skihopping

    substantiv det å hoppe på ski i hoppbakke ...
  • duskregne

    verb falle duskregn ...
  • riverdance

    substantiv irsk folkedans hvor man beveger bena og holder overkroppen rett ...
  • pinsevenn

    substantiv medlem av pinsebevegelsen ...
  • selvtitulert

    adjektiv som har gitt seg selv en bestemt tittel, jf. selverklært, som har tittel etter artisten/gruppen ...
  • perpleksitet

    substantiv det å være perpleks, forvirret ...
  • selvgitt

    adjektiv som man har gitt seg selv, som gir seg av seg selv ...
  • nynazistisk

    adjektiv som kjennetegnes eller er tilhenger av nynazisme ...
  • selvgiven

    adjektiv som man har gitt seg selv, som gir seg av seg selv ...
  • selvopphøyet

    adjektiv som har opphøyet seg selv, gitt seg en eksklusiv posisjon eller høy status ...
  • lystspill

    substantiv muntert, lett teaterstykke ...
  • quislingstyre

    substantiv styre eller regjering av quislinger, jf. quislingregjering og quislingstat, Vidkun Quislings styre 1940–45 ...
  • overgitt

    adjektiv som har gitt seg over ...
  • påståelig

    adjektiv som ikke vil oppgi sin mening, innrømme å ha tatt feil ...
  • sekret

    substantiv væske (f.eks. spytt, magesaft) som utskilles fra kjertel og har betydning for organismens funksjoner, væske som avsondres fra sår jf. ekskret, væskelignende st...
  • tilstrømning

    substantiv det å strømme til, jf. tilløp, det å strømme til, det å strømme til, samles, møte frem ...
  • hospits

    substantiv hospital, herberge, losjihus for reisende enkelt utstyrt, billig overnattingssted, (ikke-kommersielt drevet) losjihus, overnattingssted for hjemløse ...
  • skissere

    verb tegne skisse over, gi en foreløpig, kortfattet eller omtrentlig fremstilling av jf. skisse ...
  • kabinett

    substantiv lite, oftest elegant utstyrt værelse i større herskapelig hus eller leilighet, (lite rom med) utstilling av mindre gjenstander, laboratorium, dusjkabinett jf. salong, ska...
  • kyndig

    adjektiv som har (fag)kunnskap, jf. sammensetningene fagkyndig, sakkyndig, sjøkyndig, som vitner om, gjøres med, gir uttrykk for (fag)kunnskap og dyktighet ...
  • overgiven

    adjektiv som har gitt seg over til (skjebnens, en guddoms e.l. vilje), uforbeholdent lystig og munter ...
  • bakdør

    substantiv dør som fører ut til eller inn fra baksiden av et rom eller et hus, vei eller måte som ikke er den tenkte eller forventede hver av de to bakerste sidedører ...
  • håndgangen

    adjektiv som har gitt seg i tjeneste hos en høvding (især som hirdmann), som er trofast (og ukritisk) tilhenger (av noe(n)) ...
  • nedslag

    substantiv det å slå(s) ned, nedadgående bevegelse av taktstokk på tung taktdel, til forskjell fra oppslag, det å lande etter et svev, sted hvor skihopper, lengde...
  • trelldom

    substantiv det å leve som trell, i slaveri, det å ha, holde treller trykkende ufrihet, det å være bundet av, underkastet (et personlighetstrekk, en svakhet e.l.) jf. tre...
  • utslag

    substantiv det å slå ut, slag som setter ballen i spill det å slå ut, svinge ut, (det å bli synlig som) avvikelse fra nullstilling, midtstilling, normaltilstand, vi...
  • hasard

    substantiv spill hvor utfallet beror mer på tilfeldighet og mindre på spillerens dyktighet, tilfeldighet, risiko ...
  • bedring

    substantiv det å bedres ...
  • mistenke

    verb ha mistanke til (noe(n)), ha mistillit til (noe), tro (noe bestemt om noe(n)) ...
  • klarne

    verb lysne, lysne, bli klar, ferdig, bli klar(ere), tydelig(ere), bli klar(ere), (mer) forståelig gjøre klar(ere), ren(ere), gjøre klar(ere), tydelig(ere), bringe klarh...
  • fiks

    adjektiv fast, jf. fiksstjerne, fikspunkt, flink, kjekk nett og elegant kleddelegant jf. chic ...
  • love

    verb gi (noen) tilsagn, løfte om, gi utsikt til (noe heldig, godt, lykkelig) garantere ...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • prest

    substantiv person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom, kultisk leder, offerprest (...
  • verdighet

    substantiv det å være verdig, fortjent til noe, det å være verdig, fornem, opphøyet og derfor ha rett til, krav på å bli (høy)aktet, respektert,...
  • vanskelig

    adjektiv som ikke er lett å stille tilfreds, utilfreds, nøyeregnende, kresen (i valg e.l.) som ikke er lett å gjøre, lære e.l., (unødvendig) innviklet, i...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • vri

    verb dreie, vende, snu (med en viss kraft, idet man overvinner en motstand), dreie, snu (på noe), snudd, dreid, vrengt hit og dit, i unaturlig stilling, som snur, dreier seg, krummer...
  • gammel

    adjektiv som har levd (forholdsvis) lenge, gammel person, merket av alder, ikke lenger (helt) liten til forskjell fra ung, som har vært til eller i bruk lenge, som tilhører eller ...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt