Det Norske Akademis Ordbok

gjøgleri

gjøgleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gjøgleriet, gjøglerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gjøgleriet
ubestemt form flertall
gjøglerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø`gləri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Gaukelei; se gjøgl og -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt eller i flertall
 trylle- eller komikerkunster
SITATER
  • man moret seg storartet over egne og andres dårskap i et sant gjøgleri som heller ikke unnså seg for å si sannheter om kongehuset
     (Josef Norborg Georg Friedrich Händel 128 1961)
  • Molières blikk for gjøgleriets sceniske muligheter
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 21 1970)
  • det var mange barn som skrattet høyt av Harlekins lett ondskapsfulle gjøglerier
     (Kjell Ola Dahl Gjensynsgleder 25 2002)
  • så spurte hun om han kunne vise henne noen gjøglerier
     (Vera Henriksen Ildens sang 286 2002)
  • han gjør et slags gjøgleri med en luftgitar
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå 152 2002)
2 
narraktig, fjollete opptreden
; narrestreker
SITAT
  • op med dig! ikke noget gøgleri! ikke nogen komedie!
     (Thomas Krag Ada Wilde 274 1896)