ranke
verb
MODERAT BOKMÅLranket, ranket, ranking 
preteritum
ranket
perfektum partisipp
ranket
verbalsubstantiv
ranking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`ŋkə]
ETYMOLOGI
til rank
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre rank
; rette (opp)
SITAT
-
[han] ranket sin ryg og gjorde sig rede til at ta byrden av Ingunns vanskjæbne
2
refleksivt
ranke seg
rette seg opp
SITATER
-
så ranked han sig og stod som en støtte
-
det var som hun ranket seg, der hun satt, det var som hun modnet, rett foran øynene på meg
-
[hun] ser ned på magen som valker seg under det stramme stoffet, men ikke mer enn at den blir nesten flat hvis hun ranker seg(Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 12 2024)