Det Norske Akademis Ordbok

perpetuere

perpetuere 
verb
Informasjon
BØYNINGperpetuerte, perpetuert, perpetuering
preteritum
perpetuerte
perfektum partisipp
perpetuert
verbalsubstantiv
perpetuering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærpetue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk perpétuer, av latin perpetuare, avledet av perpetuus; se perpetuus
BETYDNING OG BRUK
1 
vedvare
2 
gjøre varig, evig