Det Norske Akademis Ordbok

gjerningsmannen

26 treff

  • gjerningsmann

    substantiv person som har gjort noe ulovlig, især begått en forbrytelse jf. gjerningsperson ...
  • skjenselsdrap

    substantiv skjendig drap ...
  • blodhevner

    substantiv person som utøver blodhevn ...
  • metodiker

    substantiv person som i sitt arbeid går metodisk til verks ...
  • immobilisere

    verb gjøre urørlig ...
  • medsammensvoren

    adjektiv som har vært med på å planlegge og utføre en ugjerning ...
  • henleggelse

    substantiv det å henlegge(s) (på et bestemt sted, til en bestemt tid), det å henlegge(s) ...
  • skoleskyting

    substantiv skolering, opplæring i skyting, skyting som aktivitet og konkurranse på skoler, skyting (av tilfeldige ofre) på en skole ...
  • vegetasjon

    substantiv det å vegetere, viltvoksende moser, lav og karplanter innenfor et bestemt område, jf. flora, vekst, voksende vev ...
  • voldtekt

    substantiv det å voldta, tvinge til samleie eller andre seksuelle handlinger (ofte ved bruk av vold eller trusler), jf. overfallsvoldtekt, sovevoldtekt, det å voldta ...
  • kjensgjerning

    substantiv noe (hendelse, forhold e.l.) som er fastslått med sikkerhet ...
  • profilere

    verb tegne i profil, tildanne, forarbeide (arkitektonisk del, gesims, frise, list e.l.) med en bestemt profil, forsyne (bygning, møbel e.l.) med profil (gesims, list, frise e.l.),...
  • fredløs

    adjektiv som er dømt til å miste fred og eiendsomrettigheter som følge av en borgerlig straff, som ikke finner fred ...
  • benåde

    verb vise sin nåde mot (ved gunstbevisninger, gaver e.l.), som har fått (egenskap e.l.) som nådegave, frita (helt eller delvis) fra idømt straff ...
  • genetisk

    adjektiv som hører til, gjelder, forklares gjennom opprinnelse, som gjelder arvelighet eller gener ...
  • tiger

    substantiv asiatisk dyr i kattefamilien med svartstripete, gul til gulbrun pels, vitenskapelig navn Panthera tigris, asiatisk land, jf. tigerøkonomi, jf. tigerforeldre, tigermamma ...
  • etterlate

    verb late etter seg, som er blitt igjen (etter noen som har forlatt et sted), som er blitt igjen etter noens død unnlate å gjøre (noe man bør gjøre)fors&o...
  • typisk

    adjektiv som tjener til forbilde, mønster, særlig betegnende, illustrerende (for en person, art, gruppe gjenstander, fenomener)vanligvis, ...
  • drepe

    verb ta livet av, slukke jf. drap, ødeleggeuutholdelig, ødelegge ...
  • overgi

    verb gi i hende, overdra, gi (i noens vold) (oppgi kamp eller forsvar og) gi, utlevere i fiendens, motstanderens henderoppgi kampen og gi seg i fiendens vold, la seg styre eller rive med ...
  • profil

    substantiv kontur, omriss, silhuett av en gjenstand, bygning, naturformasjon, omriss av en persons ansikt, fremstilt (tegnet, malt, meislet) fra siden, persons ansikt sett fra siden samling av k...
  • klassiker

    substantiv antikk (gresk eller romersk) forfatter hvis verker regnes blant de fremste og som kan anses som forbilder, forfatter (i hvilket som helst land) hvis verker har oppnådd anerkjen...
  • stykke

    substantiv liten (avrevet, avbrukket) stump, (avskåret) bit eller skive (ofte av bestemt form eller størrelse), (mer eller mindre) begrenset, (skarpt) avsluttet del, parti, bruddsty...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • vende

    verb dreie, velte (noe) over på en annen side, slik at en annen side kommer opp, vrenge (særlig klesplagg, pose, sekk e.l.) bevege, dreie slik at en bestemt side (oftest forsid...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt