Det Norske Akademis Ordbok

rusig

rusig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`si]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra svensk rusig, avledet av rus, se rus; jf. suffikset -ig; jf. også dansk rusig, tysk rauschig
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, sjelden
 påvirket av alkohol
; beruset
SITATER
  • faren kom rusig hjem fra gjestebudene
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 74 1923)
  • en søndagskar med svartsko og blådress, rusig og god av lykkønsker
     (Bjørn Rongen Klart for tog 80 1958)
2 
muntlig, sjelden
 yr, ør (av lidenskap, glede e.l.)
 | jf. rus
SITAT
  • han var varm og god mannen min … Vi var rusige av samvær så ofte
     (Magnhild Haalke Kommer far idag? 22 1969)