Det Norske Akademis Ordbok

glinse

glinse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLglinset, glinset, glinsing
preteritum
glinset
perfektum partisipp
glinset
verbalsubstantiv
glinsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gli`nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk glinsen
BETYDNING OG BRUK
1 
skinne, lyse sterkt
EKSEMPEL
  • ansiktet glinset av fett, svette
SITATER
2 
skinne med blank (især fuktig eller fettet) overflate
SITATER
  • [duggdråpen] glindser fra hvert et blad
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 21)
  • det smaaregner, det glinser vaatt i sølepyttene
     (Oskar Braaten Bams 256 1921)
  • hele det glinsende, bugnende Østland
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 90 1929)
  • tungen glinser av spytt. Kanskje han bruker snus
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 84 1997)
  • de smatter og slurper, kjakene glinser av fett
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • de små munnene glinset av smør og sukker
     (Victoria Kielland Mine menn 178 2021)
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
glinsende
 som har skinnende overflate
SITATER
  • det blålige, fete, glinsende jordsmonnet
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 165 1988)
  • glinsende fet mat, det er jul, det er jul
     (Niels Fredrik Dahl Herre 165 2009)
3 
gullsmedfag
 gi (metall) sterk glans
; polere