Det Norske Akademis Ordbok

glomma

38 treff

  • estuarium

    substantiv estuar ...
  • fløtningselv

    substantiv elv hvor man driver fløtning ...
  • flomdiger

    adjektiv særlig vannrik i flomtiden ...
  • erfaringstabell

    substantiv tabell over erfarte fenomener gjennom et (lengre) tidsrom, i en prosess e.l. ...
  • bielv

    substantiv sideelv ...
  • flomskade

    substantiv skade etter flom ...
  • sluttrensk

    substantiv siste opprenskning i elv etter tømmerfløting jf. rensk ...
  • ingeniørarbeid

    substantiv arbeid utført av ingeniør(er), produkt av en eller flere ingeniørers arbeid ...
  • bredbygd

    substantiv bred, åpen bygd ...
  • kobberforgiftning

    substantiv akutt forgiftning etter inntak av matvarer kokt i kobberkar, forgiftning av miljø etter utslipp av kobberholdige stoffer ...
  • ispropp

    substantiv is som danner en propp for vannstrøm ...
  • sagverk

    substantiv sagbruk ...
  • isgard

    substantiv gard, voll av oppskrudd is ...
  • shuttle-

    sammensetningsledd jf. shuttlebuss, shuttlebåt, shuttletrafikk ...
  • skadeomfang

    substantiv omfang av skade (på personer, gjenstander) ...
  • nedbørfelt

    substantiv område med felles avrenning, drenering til vassdrag eller innsjø, nedbørområde ...
  • slalåmkjøring

    substantiv utforkjøring på ski i bratt skogslende, slalåmdet å svinge rundt hindre (i veibane e.l.), det å bevege seg mellom standpunkter, parter e.l. ...
  • glime

    substantiv lysning, lysende stripe, jf. uværsglime, lysende område ...
  • kupert

    adjektiv som er gjennomskåret av dype grøfter, elveleier e.l. ...
  • interessentskap

    substantiv sammenslutning av personer eller selskaper for (ved kapitalinnskudd eller arbeid eller begge deler) å drive økonomisk virksomhet, men som ikke meldes til foretaksregister...
  • avrenning

    substantiv det at væske (især vann) renner (ukontrollert) unna, vann eller annen væske som renner fra et område og ut i vassdrag jf. nedbørfelt ...
  • fort

    substantiv lukket og frittstående festningsanlegg jf. fortifikasjon ...
  • hovedløp

    substantiv viktigste, mest betydningsfulle løp (under et arrangement), viktigste løp, løp i hovedelv, viktigste forløp (i en utvikling) ...
  • isgang

    substantiv drift av isflak i elv ...
  • hengemyr

    substantiv myr (ofte med gressgrodd, tilsynelatende fast overflate) som man lett synker ned i, jf. blautmyr, vanskelig situasjon ...
  • filial

    substantiv delvis selvstendig underavdeling av en institusjon eller en forretning (med lokale på et annet sted enn hovedavdelingen) ...
  • avløp

    substantiv mulighet for væske (især vann) til å renne unna, (mulighet for) utløsning sted hvor væske (især vann) kan renne bort, væske (især van...
  • fløte

    verb la (tømmer) drive med elvestrømmen, ta seg frem i vann ved å flyte (i en bestemt retning) (frakte noe(n) ved å) drive en båt (sakte) fremover (med en &...
  • kveile

    verb legge, ordne (tau) i kveil (på dekk, koffernagle e.l. eller i hånden), rulle seg (sammen), bevege seg som i en kveil eller spiral ...
  • tasse

    verb gå med slepende eller subbende skritt, bevege seg med en svakt raslende lyd ...
  • elv

    substantiv større vannmasse som i samlet løp renner ned mot og faller ut i hav, fjord, eller sjø, jf. bekk, flod, å, (større) vannmasse i strøm, noe so...
  • svanger

    adjektiv som er med barn, som bærer, rommer (noe) jf. følgesvanger, pestsvanger, skjebnesvanger, uhellsvanger, uværssvanger ...
  • ham

    substantiv ytre kroppsdekke som skifter til bestemte tider (krypdyrs overhud, fuglers fjærdrakt), ytre dekke, drakt, skikkelse, især som man ved trolldom (midlertidig) har tatt p&ari...
  • knake

    verb (få til å) springe i stykker, lyde brakende, knasendeknitre, humpe, vise tegn på å være i ferd med å bli ødelagt ...
  • lengst

    adjektiv, adverb som har størst utstrekning i rom eller tid, jf. lang, over den lengste strekningen, den største avstanden, gjennom et tidsrom av størst varighet ...
  • hav

    substantiv (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet, større, naturlig begrenset del av havet, større innsjø (med saltvann) til forskjell fra la...
  • tie

    verb slutte å tale, snakke, holde opp å lage lyd, ikke ta til motmæle, stanse la være, avholde seg fra å tale, snakke, uttale seg, ikke frembringe ord eller t...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt