Det Norske Akademis Ordbok

"godt synlig"

20 treff

  • nattangrep

    substantiv angrep utført om natten til forskjell fra dagangrep ...
  • sørgebudskap

    substantiv sørgelig, trist budskap jf. dødsbudskap ...
  • utereklame

    substantiv reklame som finnes godt synlig utendørs og i offentligheten (ofte på reklameflater som dominerer i et bybilde) ...
  • synlighetsbekledning

    substantiv bekledning (særlig brukt som arbeidstøy) som gjør brukeren godt synlig, f.eks. ved hjelp av sterke farger, refleks ...
  • kulerund

    adjektiv rund som en kule ...
  • gravidmage

    substantiv mage til en synlig gravid kvinne ...
  • synlighetsklær

    substantiv bekledning (særlig brukt som arbeidstøy) som gjør brukeren godt synlig, f.eks. ved hjelp av sterke farger, refleks ...
  • reggis

    substantiv tannregulering ...
  • refleksvest

    substantiv vest av tekstil i kraftig farge (for at brukeren skal være godt synlig i dagslys) med bånd som reflekterer lys ...
  • boksershorts

    substantiv shortslignende underbukse, av type som ligner bokseres kampshorts ...
  • programvert

    substantiv person som leder program i radio, TV eller på internett jf. fjernsynsvert ...
  • synlighetstøy

    substantiv bekledning (særlig brukt som arbeidstøy) som gjør brukeren godt synlig, f.eks. ved hjelp av sterke farger, refleks ...
  • beitespor

    substantiv spor på tre, plante e.l. etter dyr som har spist ...
  • fremrage

    verb rage frem ...
  • avblade

    verb ta bladene av, som har mistet (en del av) bladene ...
  • dashbord

    substantiv (enhet med) instrumentpanel foran førerplassen i bil, båt, fly e.l. ...
  • ildhav

    substantiv flammehav ...
  • utstille

    verb sette opp, plassere, stille godt synlig frem (til salg), sette frem (kunstverk) til beskuelse for publikum, vise frem (forhold av privat karakter) ...
  • utstilling

    substantiv det å utstille, vise frem (noe), (sted, lokale, arrangement med) noe som vises frem (og selges) jf. vindusutstilling, kunstutstilling, hundeutstilling ...
  • skoggangsmann

    substantiv mann som er dømt til skoggang, mann som lever en (lovløs) tilværelse i villmarken mann som er vant til å ferdes, leve i skog, jf. skogsmann, mann som rydder...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt