grammatikal
substantiv
BØYNINGen; grammatikalen, grammatikaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grammatikalen
ubestemt form flertall
grammatikaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gramatika:´l]
VARIANTgrammatikaler
ETYMOLOGI
trolig avledet av grammatikk med suffikset -al; jf. middelalderlatin grammaticalis (adjektiv) 'som
gjelder studiet av (den latinske) grammatikken'; jf.
også svensk grammatikalfel
BETYDNING OG BRUK
foreldet
(grov) grammatisk feil
SITATER
-
jeg synes, jeg kjender ham paa grammatikalerne [i avisartiklene](Vikingen 1891/95)
-
jeg har ingen grammatikal hverken i oversættelse eller stiil