Det Norske Akademis Ordbok

granskog

granskog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
skog av grantrær
SITATER
  • jeg saae hvor graneskovens fee … til slutning maatte smile
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 26)
  • I sang jo saatit om «de kneisende fjelde», hvor granskoven voxer og jøklen har hjemme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 38)
  • med lys i Norges graneskog
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 197)
  • på begge sider av leden strakte sig lave åser med triste granskoger på
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 80 1934)
  • Elsebes far hadde plassert seg selv og familien inne i svarteste granskogen
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • muntlig, dialektalt
     
    proprietærene med gjester takka farvel til hytte og granskau
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • mens den tette, plantede og jevnaldrende granskogen er mørk, dyster og fattig på liv og undervegetasjon, er den gamle urskogen åpnere, sammensatt og artsrik
     (Dag O. Hessen Natur 50 2008)
  • muntlig, dialektalt
     
    hun var forsvunnet inn i den tette, snøtunge granskauen
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • lys løvskog blandet inn i den mørkere granskogen
     (Tore Rem Sin egen herre 143 2009)
  • jeg møter ham igjen i en mørk granskog på en smal tømmervei
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • dess mindre gammel granskog med mange døde trær, dess færre rosenkjuker
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 35 2017)
UTTRYKK
(inn) i granskauen
muntlig, forsterkende
 forferdelig
; innmari
  • hvis det var noen som absolutt måtte lære å markedsføre seg selv, og det inn i granskauen fort, så var det ham
     (Klaus Hagerup Markus og Diana 97 1994)
  • det var noe så inn i granskauen kaldt
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting 96 2001)
  • at noen kunne være så inn granskauen blind!
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
hva i granskauen
muntlig, forsterkende
 hva i all verden
; hva i huleste
  • hva i granskauen gjør vi nå?
     (Ingvar Ambjørnsen Kjempene faller 29 1987)
  • hva i svarte granskauen gjør du her, Veum
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)