Det Norske Akademis Ordbok

"greie seg"

55 treff

  • overvintringsevne

    substantiv evne (især hos plante) til å greie seg vinteren over ...
  • stålkrok

    substantiv krok av stål ...
  • bløkt

    substantiv lite plagg ...
  • puggefag

    substantiv skolefag hvor man kan greie seg med pugg (og lite selvstendig tenkning) ...
  • lektorgasje

    substantiv årslønn for en lektor jf. lektorlønn ...
  • unnværlig

    adjektiv som man kan unnvære, greie seg uten motsatt uunnværlig ...
  • klesskift

    substantiv klær til én påkledning ...
  • landbruksprodukt

    substantiv produkt fra landbruksnæringen ...
  • børte

    verb skryte ...
  • stabelere

    verb holde det gående ...
  • teatergruppe

    substantiv gruppe av amatører eller profesjonelle skuespillere som fremfører teaterstykker jf. teatertrupp ...
  • pengetilskudd

    substantiv (offentlig) tilskudd, støtte i form av penger ...
  • kontorjobb

    substantiv stilling på kontor ...
  • knupp

    substantiv deig av bygg eller rug kjevlet ut og skåret opp i små biter som stekes og males og brukes til kaffeerstatning ...
  • notar

    substantiv offentlig myndighet (vanligvis tingrettsdommere) som attesterer riktigheten av kontrakter, dokumenter o.l. ...
  • irreduktibel

    adjektiv som ikke kan reduseres, forkortes, forenkles (ytterligere) ...
  • deltid

    substantiv arbeidstid som utgjør en del av det som er heltid, full arbeidsdag i en bestemt stilling jf. deltidsstilling; til forskjell fra heltid ...
  • eva

    substantiv (typisk) kvinne jf. evadatter, adam ...
  • lønning

    substantiv det å belønne(s), det å lønne(s), gi(s) lønnlønn ...
  • hangle

    verb med nød og neppe greie seg, holde det gående, føle seg syk og skrøpelig ...
  • begå

    verb gjøre seg skyldig i, forfatte pådra seg, i forbindelsen det er ingen ære å begå med slike folk ingen utvei med dem klare seg ...
  • sutenere

    verb holde oppe, ved like, greie seg, holde seg oppe økonomisk, materielt ...
  • greie

    verb ordne, jf. gre, være i stand til, komme seg vel igjennom, være tilstrekkelig ...
  • lit

    substantiv det å stole, lite på noe jf. tillit ...
  • unnvære

    verb klare, greie seg uten, gi eller låne bort siden man lett kan klare seg uten savne ...
  • skjøtte

    verb passe, passe seg bry seg om ...
  • hjelpeløs

    adjektiv som ikke kan greie seg alene og trenger andres hjelp, som ikke har noe å berge seg med som ikke vet råd eller utvei, ubehjelpelig ...
  • kastanje

    substantiv tre i slekten kastanje, slekt i bøkefamilien av høye trær med verdifullt trevirke og bark som benyttes ved garving, vitenskapelig navn Castanea, spiselig n&oslas...
  • titte

    verb kikke (ivrig, nysgjerrig), kaste et flyktig blikk (på) (så vidt synlig) stikke frem, opp, ut ...
  • oven

    adverb, preposisjon i, på eller ved den øverste side eller del av noe, jf. foroven, oven mulde, oven senge, oven vanne, holde seg oven vanne ...
  • rotte

    substantiv dyr i slekten rotte, slekt i musefamilien av altetende dyr med spiss nese, utstående ører, nærmest hårløs hale og knudrete kinntenner, rottelignende gn...
  • overlate

    verb overgi ved å unndra hjelp, beskyttelse, gi, betro utførelsen av (sak, oppgave e.l.), la få til bruk eller eie, gi seg hen ...
  • arm

    adjektiv stakkars, fattiggold, fattig på lødig innhold ...
  • tigge

    verb ta imot, ha som offer, gave, innrømmelse e.l., be, be om (almisser, penger, mat e.l.)(leve av å) be om almisser, penger, mat e.l. ...
  • ytterlighet

    substantiv tilstand som innebærer størst mulig omfang, grad av noe (oftest drevet til det urimelige), (for) vidtgående, ytterliggående standpunkt, handlemåte, noe ...
  • berge

    verb bringe (fôr, fangst e.l.) til et trygt lagringssted, føre, hjelpe (noe eller noen) bort fra (livs)fare eller vanskeligheter, få, hjelpe (noen) til å klare se...
  • opphold

    substantiv det å oppholde, stans, nøling, vær uten nedbør det å oppholde seg, være plassert (på et bestemt sted)oppholdstillatelse, det å holde(...
  • trives

    verb (like seg og) vokse, vokse og bli stor, sterk, frodig like seg, ha det godt (i en situasjon, med et arbeid, på et sted e.l.), hygge seg jf. illtrives, stortrives, vantrives, sky...
  • klare

    verb makte, tåle, være i stand til, prestere greie seg, være nok ...
  • hjelpe

    verb få (noen) ut av en krevende eller farlig situasjon, bidra til å lette utførelsen av (et arbeid e.l.) jf. støtte, bistå, redde, frelse, berge, (pr&oslas...
  • hjelp

    substantiv det å hjelpe, jf. bistand, støtte, medvirkning (se medvirke), utvei, nytte ...
  • skrik

    substantiv det å skrike, hyle, jf. hyl, vræl og sammensetninger som fugleskrik, ravneskrik, ugleskrik, det å skrike, gråte hørbart, jf. ungeskrik, det å sk...
  • klassisk

    adjektiv som regnes for å representere det ypperste i sin art, et høydepunkt, en blomstring, en varig verdi, som er (menes å være) i overensstemmelse med anerkjente, s...
  • borte

    adverb på et ikke nærmere angitt sted med avstand til et utgangspunkt som er angitt eller fremgår av sammenhengen, på bortebane jf. bort, bevisstløs, ikke len...
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • nød

    substantiv nødvendighet, mangel på eksistensmidler, vanskelig, prekær (farlig) situasjon, stillingbarnsnød jf. nødbrems, nødnummer, nødproviant, ...
  • flyte

    verb strømme, finnes i overdådige mengder, i overflod, sende ut, utskille væske bevege seg, bre seg ut, falle på en strømmende, rennende måte, komme j...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 55 av 55 totalt