gren
substantiv
BØYNINGen; grenen / grena, grener 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grenen / grena
ubestemt form flertall
grener
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig til grine i
betydningen 'være utett, åpen' (jf.
forbindelsen grine gjennom 'skinne
gjennom'), grunnbetydning 'noe som
det skinner gjennom'; med henspilling på at stoffet
er tynt
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
teppe
; åkle
SITATER
-
under den varme fellen med grena oppå vrei de seg ut av plaggene
-
markedet [i Skibotn] var 12. november, og grener og votter var sikreste markedsvarer