Det Norske Akademis Ordbok

grensa

15 treff

  • førerkortbeslag

    substantiv beslag av førerkort (som reaksjon på grovt brudd på Vegtrafikkloven) ...
  • sippe

    verb sutre, falle i fin, tynn strøm ...
  • landegrense

    substantiv grense mellom to land, mot naboland ...
  • særmerkt

    adjektiv særpreget ...
  • loffe

    verb leve et liv (på reise) uten fast bosted eller fast arbeid, bevege seg langsomt, slepende ...
  • allemannsrett

    substantiv lovregulert adgang til å nyttiggjøre seg fremmed eiendom, f.eks. ved fri ferdsel i utmark, sopp- og bærplukking ...
  • formalisere

    verb legge (for) stor vekt på (ytre eller språklig) form, kjenne seg støtt eller krenket (over), bringe, organisere i faste former ...
  • grensevakt

    substantiv militært vakthold ved en landegrense, soldat eller offiser som holder grensevakt ...
  • anvisning

    substantiv det å anvise(s), (dokument med) skriftlig (forpliktende) oppfordring (særlig til bank) om å utbetale et beløp jf. anvise og sjekk ...
  • tøtsje

    verb så vidt berøre, berøre ...
  • hyle

    verb frembringe en høy, langtrukken lyd, skrike, jf. hvine, gråte, le voldsomt, ule, bevege seg raskt med en høy, gjennomtrengende lyd ...
  • æsj

    interjeksjon jf. isj ...
  • shit

    substantiv ikke en shit, shit happens, same shit, new wrappinghasj ...
  • bre

    verb folde, spre (noe) flatt ut, legge utover (særlig høy til tørk) få til å spre seg, forplante seg i alle retninger, strekke seg ut til alle kanter, opp...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt