gromunge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd grom
BETYDNING OG BRUK
1
grom unge
2
muntlig, især i bestemt form
unge i en søskenflokk som det er særlig stas med, som
er familiens eller foreldrenes yndling
SITAT
-
minstejenta hadde støtt vært gromungen hennes Guri