Det Norske Akademis Ordbok

tilblanding

tilblanding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilblandingen, tilblandinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilblandingen
ubestemt form flertall
tilblandinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilblande, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det at et stoff, en væske blander seg med eller tilsettes et annet
SITATER
  • [vannet var] brunt og røbed tilblanding af mudret elvevand
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 175 1897)
  • begge komponentene [i vulva] er opprinnelig klare og fargeløse, men kan bli blakkete og hvitlige ved tilblanding
     (Oddmund Koller Kvinne og kropp 33 1986)
2 
iblandet, tilsatt komponent, væske eller mengde
SITATER
  • ved Furuli i Fauske er der en lignende marmor med nogen tilblanding af grønt
     (Amund Helland Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt II 173 1908)
  • teen verdsettes etter lukt og smak og etter om det er stilker, støv og andre tilblandinger med
     (I. Reichborn-Kjennerud og Caroline Steen Kostlære (1919) 256)
  • grunndraget i den systematiske tenkning hos Thomas [Aquinas] er i hovedsaken aristotelisk, men med nogen tilblanding av nyplatonisme
     (Anathon Aall Filosofiens historie i oldtiden og mellemalderen 374 1923)
  • undertiden oppfattes også tilblandinger av slim eller verk til urinen som «sædtap»
     (Karl Evang Seksuell opplysning 540 1951)
  • med ren er å forstå at den [dvs. såpen] skal inneholde minst mulig «fremmede» tilblandinger, som ikke har noe med såpens oppgave – å rense huden – å gjøre
     (Nina Arkina Sunnhet, skjønnhet og fordøyelse 36 1952)
  • ennå benyttes fiskegjødsla som tilblanding i grisegjødsel i våt form
     (Frostingen 20.06.2013/8)