Det Norske Akademis Ordbok

grunnformen

9 treff

  • suppletivform

    substantiv bøyningsform med annen stamme enn grunnformen i bøyningsparadigmet jf. suppletivbøyning ...
  • la

    verb se lade ...
  • suppletivbøyning

    substantiv bøyning som baserer seg på mer enn én rot, f.eks. i gradbøyningen av god og liten, hvor formene bedre og mindre er av en annen rot enn grunnformen ...
  • totemisme

    substantiv religiøst verdensbilde og sosial organisering knyttet til identifikasjon med og dyrkelse av totem ...
  • komparativ

    substantiv trekk i bøyningskategorien grad som uttrykker at den egenskap som et adjektiv eller adverb betegner, har en grad som overgår den som uttrykkes i positiv, jf. superlativ,...
  • grunnform

    substantiv opprinnelig form (som andre former er avledet av, utgår fra), vilkårlig valgt flate på krystall, som velges til utgangspunkt ved beregning av krystallformer, form ...
  • samfunnsliv

    substantiv (fellesbetegnelse for) all menneskelig virksomhet i et samfunn ...
  • hovedform

    substantiv vanligste, viktigste form, type, slag, vanligste, viktigste form, utforming, måte å være ordnet på overordnet form, omriss av bygg eller gjenstand (uten hensyn...
  • vøre

    verb akte, ta hensyn tilbry seg med, ha til hensikt (å gjøre noe) ...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt