Det Norske Akademis Ordbok

grunnloven

63 treff

  • grunnlovsendring

    substantiv det å gjøre endringer i grunnloven, endring i grunnloven ...
  • prokuratortriks

    substantiv prokuratorknep jf. triks ...
  • idéskjønn

    adjektiv forbilledlig vakker eller skjønn ...
  • kontrasignere

    verb medunderskrive (kongens forordning, beslutning), jf. kontrasignatur, medunderskrive (kontrakt e.l.) ...
  • derogasjon

    substantiv det å derogere ...
  • hovedskyts

    substantiv viktigste skyts, jf. hovedbestykning, kraftigste kritikk ...
  • bondeparagraf

    substantiv paragraf i Grunnloven som regulerte forholdet mellom antall stortingsrepresentanter fra byene og fra landdistriktene vedtatt 1859, opphevet 1952 ...
  • foreningsfrihet

    substantiv (politisk) frihet, rett til å danne foreninger jf. ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet ...
  • grunnlovsstridigen

    adverb på en måte som er i strid med grunnloven tilsvarer grunnlovsstridig (som adverb) ...
  • valgting

    substantiv organisert hendelse hvor stemmeberettigede avgir stemme i et valglokale ved stortingsvalg ...
  • adelsprivilegium

    substantiv arvelig særrettighet forbeholdt adelen ...
  • språktvang

    substantiv (angivelig) tvang utøvet særlig av statsmaktene, offentlige myndigheter i språksaker ...
  • borgerfrihet

    substantiv grunnleggende frihet, rettighet som Grunnloven sikrer borgerne jf. ytringsfrihet, religionsfrihet ...
  • tredele

    verb dele i tre (like store) deler, avdelinger e.l. ...
  • grunnlovsstridig

    adjektiv som er i strid med grunnloven, som strider mot all rimelighet ...
  • maktutvidelse

    substantiv utvidelse av makt(område) ...
  • dignitet

    substantiv høy verdighet, rang ...
  • sannhetssøken

    substantiv søken etter sannhet ...
  • kontrasignatur

    substantiv (stats)ministers medunderskrift under statssjefs beslutning, jf. kontrasignere, medsignatur av bemyndiget person i offentlig eller privat virksomhet (på kontrakt e.l.) ...
  • eidsvollsmann

    substantiv deltager i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 ...
  • odelsting

    substantiv inntil 1. oktober 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. lagting), som bestod av ¾ av dets medlemmer valgt av disse for hele stortingsperioden ...
  • presidentperiode

    substantiv periode, tidsrom som en president velges for ...
  • sentralmyndighet

    substantiv sentral myndighet (i en stat) til forskjell fra lokal myndighet ...
  • bergenhusing

    substantiv person som bor i og/eller er fra Bergenhus stift jf. akershusing ...
  • husransakelse

    substantiv ransaking av et hus, hjem (ved mistanke om kriminelle forhold) ...
  • hastverksprodukt

    substantiv hastverkspreget (ånds)produkt ...
  • meningsdannelse

    substantiv dannelse, forming av offentlig mening jf. opinionsdannelse ...
  • legalitetsprinsipp

    substantiv prinsipp, regel om at forvaltningsorganer bare kan gripe inn i innbyggernes rettslige stilling ved å vise til en lov, at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom...
  • monarkisk

    adjektiv som gjelder monarki ...
  • utarbeidelse

    substantiv det å utarbeide(s), skriftlig arbeid ...
  • tilstøt

    substantiv tilskyndelse, noe som tilstøter en ...
  • festfyrverkeri

    substantiv fyrverkeri i anledning av en fest ...
  • lineal

    adjektiv som går etter slektslinje, som fordeles likt etter slektstrinn, slik at en arving som er i live, stenger for at hans etterkommere arver ...
  • verdiparagraf

    substantiv paragraf i et lands grunnlov som fastslår hva som skal være landets og statens verdigrunnlag ...
  • næringsfrihet

    substantiv frihet til å drive med en hvilken som helst næring, et hvilket som helst yrke (som man er kvalifisert for), frihet fra offentlig inngripen i og regulering av det private ...
  • standssamfunn

    substantiv samfunn som er (tydelig og stabilt) inndelt i stender (med hver sine rettigheter og plikter) ...
  • maktfordelingsprinsipp

    substantiv prinsipp om at den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt i en stat skal ligge hos innbyrdes uavhengige organer ...
  • negerarbeid

    substantiv lite respektert, slitsomt (og kjedelig, rutinepreget) arbeid (som gjøres med ulyst) ...
  • grunnlov

    substantiv lov som fastslår et lands forfatning, trykt utgave av Norges grunnlov lov som er hjemmel, grunnlag for andre lover ...
  • uavhendelig

    adjektiv som ikke kan avhendes jf. ufortapelig, umistelig ...
  • ubrødelig

    adjektiv ubrytelig ...
  • trykkefrihet

    substantiv frihet, rett til å offentliggjøre meninger på trykk uten sensur jf. ytringsfrihet ...
  • ministerpresident

    substantiv regjeringssjef, jf. statsminister, tittel gitt Vidkun Quisling da han 01.02.1942 av den tyske rikskommissær ble innsatt som sjef for en såkalt nasjonal regjering ...
  • abdikasjon

    substantiv det å frasi seg tronen, regjeringsmakten, dokument som inneholder erklæring om at noen frasier seg tronen, regjeringsmakten ...
  • ti

    adverb, konjunksjon derfor, for ...
  • lagting

    substantiv øverste ting for en større rettskrets, med dømmende og lovgivende myndighet, mellom 1814 og 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. odelsting), som bestod av 1...
  • bifalle

    verb erklære seg enig i ...
  • tilbørlig

    adjektiv som er på sin plass, passer for eller kreves av forholdene ...
  • konfesjonell

    adjektiv som bygger på, er i samsvar med trosbekjennelsen ...
  • unnsi

    verb ta skarpt avstand fra (noe(n), især autoritet, myndighet, overordnet e.l.), true (på livet e.l.) ...
  • utøvende

    adjektiv som utøver, praktiserer en (nærmere angitt) kunst (især som yrke), som utøves, praktiseres som har å gjøre med eller er ansvarlig for iverksette...
  • språkdrakt

    substantiv språklig form ...
  • jesuitt

    substantiv medlem av jesuittordenen, person som ikke unnser seg for å bruke moralsk forkastelige midler og (særlig) forstillelse for å nå et mål ...
  • forfatning

    substantiv tilstand, grunnleggende regler for et samfunns styring og ordning ...
  • verneplikt

    substantiv plikt til (om nødvendig) å gjøre militærtjeneste for sitt land, plikt som man har (eller mener å ha) til å påta seg, utføre et ul&o...
  • innføre

    verb føre inn (i et rom), føre (person) inn, gjøre (en person eller hans verk) kjent (i et miljø, et samfunn e.l.), føre inn (særlig et instrumen...
  • nedfelle

    verb la falle ned, felle, svinge, legge ned (bord, sofa e.l.) (feste noe ved å) senke ned (i fordypning i flate, vanligvis slik at det man senker ned, ikke rager opp over overflaten)...
  • pinlig

    adjektiv som er forbundet med tortur, som er forbundet med store fysiske smerter, som er forbundet med stor sjelelig smerte, som setter noen i forlegenhet, svært omhyggelig ...
  • sammensatt

    adjektiv som er satt sammen av flere komponenter som til sammen utgjør en helhet, som er satt sammen, dannet av flere (ensartede) deler, dannet ved sammensetning som består av, ro...
  • neve

    substantiv knyttet hånd (til angrep eller forsvar), (kraftig) hånd så mye som en hånd rommer ...
  • arve

    verb få til eiendom etter en avdød person, på grunn av slektskap eller som følge av vedkommende persons testamentariske bestemmelse, inntre i eiendomsrettigheter ...
  • konge

    substantiv (kronet) mannlig statsoverhode, hersker (med rett til tronen ved arv eller etter valg), jf. arvekonge, valgkonge, småkonge, enekonge, ekskonge, majestet, fyrste, keiser, den ut...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt