Det Norske Akademis Ordbok

gu

98 treff

  • gummi

    adjektiv som har en konsistens som minner om gummi ...
  • gudsønn

    substantiv mannlig gudbarn ...
  • mariagullsko

    substantiv tiriltunge ...
  • gurm

    substantiv gjørme ...
  • gugge

    verb famle etter ordene ...
  • marigullsko

    substantiv tiriltunge ...
  • gule

    substantiv plomme i egg til forskjell fra hvite ...
  • gunger

    substantiv larm ...
  • gutnisk

    substantiv gotlandsk språk ...
  • gudfader

    interjeksjon herre gud jf. fader ...
  • gutu

    substantiv smal gangvei med gjerde på begge sider jf. beistegutu ...
  • gule

    substantiv jevn, svak vind (fra havet) jf. austagule, havgule, morgengule ...
  • gurgel

    substantiv gurglende lyd ...
  • guddis

    substantiv godbit jf. godis ...
  • gudskjelov

    adverb heldigvis ...
  • gumbo

    substantiv afrikansk plante i kattostfamilien med spiselig frukt og blad vitenskapelig navn Abelmoschus esculentus ...
  • gusli

    substantiv siter (psalterium) med fra 11 til 36 strenger, som ble innført fra Bysants til Russland før 1000-tallet ...
  • guling

    substantiv person som bor i og/eller er fra Gulen i Vestland fylke (Sogn og Fjordane) ...
  • gurdynamitt

    substantiv dynamitt som består av nitroglyserol adsorbert i porøs kiselgur (diatomitt) den opprinnelige dynamitt, oppfunnet av Alfred Nobel i 1866 ...
  • gurmete

    adjektiv grumset ...
  • guske

    verb ta vått papirark av formen og legge det mellom filt jf. gautsjer ...
  • gufsete

    adjektiv kald og sur ...
  • gurpe

    verb rape ...
  • gusle

    substantiv sørslavisk strengeinstrument (sitar) med én (sjelden to) strenger ...
  • gurre

    verb frembringe en dyp, bløt, svakt gurglende lyd jf. kurre ...
  • gusjegrønn

    adjektiv skittengrønn jf. gusjegul ...
  • gutnisk

    adjektiv som hører til, er egen for Gotland og dets innbyggere ...
  • gule

    verb blåse jevnt og svakt ...
  • guppy

    substantiv fisk i familien levendefødende tannkarper med hann i mange farger, ofte holdt i akvarier vitenskapelig navn Poecilia reticulata ...
  • gufsen

    adjektiv kald og sur ...
  • gulve

    verb legge gulv i (bygning), slå (noen) i gulvet ...
  • gunstling

    substantiv person som står i gunst hos noen ...
  • gurkha

    substantiv medlem av hindustammer i Nepal ...
  • gurte

    verb gulpe, ymte ...
  • gubbete

    adjektiv blottet for ungdommelig spontanitet og humør ...
  • gulle

    verb skinne gyllent ...
  • gusjegul

    adjektiv skittengul jf. gusjegrønn ...
  • spottelig

    adjektiv bespottelig ...
  • gustne

    verb bli gusten ...
  • guffe

    verb småhoste, spise grådig, blåse ...
  • gulke

    verb gulpe, klukke ...
  • gulasj

    substantiv (ungarsk) sterkt krydret rett av småskåret kjøtt ...
  • googolplex

    substantiv tallet 10googol (ett-tall etterfulgt av en googol nuller) ...
  • gulag

    substantiv arbeidsleir (eller system av arbeidsleirer) (især for politiske fanger) ...
  • gurglen

    substantiv gurglende lyd(er) ...
  • guling

    substantiv arbeider som tilhører borgerlig fagorganisasjon, jf. gul, asiat ...
  • googol

    substantiv tallet 10100 (ett-tall etterfulgt av hundre nuller) ...
  • gubbjævel

    substantiv ...
  • guffe

    substantiv (ekkel, grøtaktig) masse ...
  • gusto

    substantiv med gusto ...
  • guttastemning

    substantiv rølpete, høylytt, vulgær stemning som kan gjøre seg gjeldende i ansamlinger av gutter ...
  • guggete

    adjektiv grøtaktig og uappetittlig ...
  • fugu

    substantiv fellesbetegnelse for flere giftige fisker i familien kulefisker (som kan brukes som matfisk hvis giften fjernes) ...
  • guste

    verb blåse i gust ...
  • gule

    verb gjøre gul ...
  • gudnådslig

    adjektiv stakkarslig ...
  • gudbrandsdøl

    substantiv person som bor i og/eller er fra Gudbrandsdalen i Innlandet fylke (Oppland) ...
  • gugge

    verb spytte ...
  • gulrot

    substantiv (viltvoksende og dyrket) toårig plante i skjermplantefamilien med tynn (vill form) eller tykk (dyrket form) rot, kantete, stivhåret stengel, to til tre ganger finnete blad...
  • neigu

    adverb neimen jf. jaggu, joggu ...
  • goodiebag

    substantiv bag, veske med (små) presanger, reklameartikler o.l. som deles ut på en konferanse, utstilling e.l. ...
  • goût

    substantiv smak ...
  • guttete

    adjektiv som hører til, er typisk for eller minner om gutter ...
  • bære

    verb (Gud) trøste og bære ...
  • gummi

    substantiv vegetabilsk, gjennomsiktig stoff, oppløselig i vann, brukt blant annet som bindemiddel, jf. tragant, tett, elastisk masse fremstilt syntetisk eller av kautsjuk, produkt av gu...
  • goodwill

    substantiv positivt omdømme som en person, institusjon, stat e.l. nyter, aktivum som en forretning har i sitt renommé, i en verdifull kundekrets, gode forbindelser e.l. ...
  • gutenbergsk

    adjektiv som gjelder Johann Gutenberg og/eller boktrykkerkunsten ...
  • gullende

    adverb skinnende (som gull) ...
  • guri

    interjeksjon guri land, guri malla ...
  • gudsens

    adjektiv gudsens sanning, ikke et gudsens ord ...
  • guffe

    substantiv styrke ...
  • gungre

    verb dundre, dundrende ...
  • gullig

    adjektiv med en antydning av gul farge ...
  • nåde

    verb vise nåde, ...
  • guffe

    verb guffe på, guffe opp ...
  • guffen

    adjektiv ubehagelig, ufyselig, kald, lumpen ...
  • google

    verb søke opp informasjon på internett (især ved hjelp av søkemotoren Google) ...
  • gudfar

    substantiv mann i forholdet til den han har båret til dåpen, jf. gudmor, mann som har stor makt, innflytelse på et bestemt område og som beskytter dem han ønsker ...
  • gudmor

    substantiv kvinne i forholdet til den hun har båret til dåpen, jf. gudfar, kvinne som døper skip ved sjøsetting ...
  • gufse

    verb blåse (kaldt, skarpt), hufse på seg, spise grådig ...
  • gusten

    adjektiv som har sykelig, grågul hudfarge, gråblek ...
  • gudelig

    adjektiv som gjelder eller kommer fra Gud, gudfryktig ...
  • guddom

    substantiv gud, guddommelig natur ...
  • guru

    substantiv hellig vismann, åndelig overhode eller leder for gruppe eller krets innenfor vestlig yogabevegelse e.l., beundret, dyrket lederskikkelse ...
  • gugge

    substantiv (uappetittlig) grøtaktig masse, (tykk) spyttklyse trøbbel ...
  • gurgle

    verb skylle (halsen) slik at det kommer en rallende eller klukkende lyd, frembringe en rallende eller klukkende lyd, rallende si på en uartikulert måte ...
  • gulne

    verb begynne å bli gul, få et gult fargeskjær, som er blitt gul (ved modning, av visning, av inntørking, av lysets påvirkning), få til å bli g...
  • rosin

    substantiv drue som er tørket slik at sukkeret i den er krystallisert ...
  • gulpe

    verb rape, (ufrivillig) støte (mat, drikke, blod e.l.) opp gjennom halsen, kaste opp strømme støtvis frem (med en klukkende lyd), strømme, velte (over en) sluk...
  • gubbe

    substantiv (verdig eller mektig) gammel mann, (gammel) fyr, ektemann, faren dynamittpatron, lysstolpe med gult blinklys satt opp i gatekryss ...
  • kramme

    verb trykke, stappe, presse (ned i), trykke, knuge med fingrene, hendene trekke, rote (i) med fingrene ...
  • gunstig

    adjektiv velvillig stemt (overfor noen), god (med hensyn til et bestemt formål) ...
  • sitre

    verb være i skjelvende bevegelse i små, korte svingninger, gjøre små, raske utslag, skjelve (svakt) jf. dirre, fare dirrendesende (noe) dirrende (gjennom) ...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • vi

    pronomen (personlig) nå skal vi seman, jeg, jf. pluralis majestatis, du ...
  • folk

    substantiv samling personer som er satt til å utføre et arbeid under (eller på annen måte er underordnet) en leder (især brukt om soldater, sjøfolk eller tj...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...

Viser treff 1 til 98 av 98 totalt