Det Norske Akademis Ordbok

håndflaten

34 treff

  • lineament

    substantiv (ansikts)trekk jf. lignament ...
  • aponevrose

    substantiv bred, flat sene, f.eks. i håndflaten eller fotsålen ...
  • jarpehold

    substantiv kant av håndflaten jf. jark ...
  • hjertelinje

    substantiv lengre, buet linje eller fure i håndflaten som skal kunne gi opplysning om hjertets tilstand jf. livslinje ...
  • venuslinje

    substantiv linjer, former som hos skjønnhetsidealet for kvinnefigur (særlig som hos statuen Venus fra Milo), jf. venusmål, linje håndflaten som ved spådom i h&ari...
  • speiderhilsen

    substantiv hilsen brukt mellom speidere, med høyrehånden løftet mot pannen, håndflaten vendt frem, de tre midterste fingrene strake og tommelen lagt på neglen til...
  • bukle

    verb slå bukkel i, danne bukkel, bukler ...
  • hårdusk

    substantiv dusk, tust av hår jf. hårtust ...
  • rosebusk

    substantiv buskformet rose ...
  • kalkpose

    substantiv liten pose, pung til kalk, med hempe til å feste i beltet ...
  • mosete

    adjektiv mosedekket ...
  • facepalm

    substantiv gest hvor man slår håndflaten mot ansiktet som tegn på oppgitthet, skamfullhet, forlegenhet, flauhet, frustrasjon, skuffelse e.l. ...
  • naturtro

    adjektiv som sterkt ligner, er tro mot originalen ...
  • forehand

    substantiv slag (i tennis, badminton eller bordtennis) utført med håndflaten vendt mot nettet motsatt backhand ...
  • jark

    substantiv kant av fotbladet, særlig hvor det er bredest, del av sko eller støvel der fotbladet er bredest kant av håndflatenmuskel ved roten av tommelfingeren ...
  • livslinje

    substantiv en bestemt (spesielt fremtredende) fure i den indre håndflaten som man bl.a. bedømmer livets lengde etter, jf. linje, livslengde jf. linje ...
  • undermunn

    substantiv nedre del av munn (underkjeve, undertenner og underleppe) ...
  • kiromanti

    substantiv det å bestemme en persons karakter og forutsi livsskjebnen ved å lese i hånden (særlig i linjene i den indre håndflaten) ...
  • love

    substantiv indre flate av hånd, jf. håndflate, del av vott e.l. som dekker den indre håndflaten jf. lovott ...
  • førersete

    substantiv førerens sete i motorkjøretøy, trikk, tog ...
  • kadunk

    interjeksjon jf. dunk ...
  • geberde

    verb oppføre seg, bære seg ad (især på en underlig måte) ...
  • oktav

    substantiv åttende tonetrinn i en diatonisk skala, intervall som tilsvarer avstanden mellom første og åttende trinn i skalaen, klang av to toner med en oktavs avstand parade h...
  • anslag

    substantiv det å slå, støte (redskap, maskindel, prosjektil e.l.) mot noe, sted (del av maskin, apparat e.l.) som en bevegelig maskindel slår an mot det å slå...
  • losse

    verb gjøre (trosse, seil e.l.) løs, føre, bringe last ut av (skip eller annet transportmiddel), til forskjell fra laste, gjøre seg fri av last, bringe, f&osl...
  • dump

    adjektiv tung og trykkende, dyp, hul og dempet (fordi den høres langt borte fra eller gjennom tykt materiale), uklar, ubestemt (på en trykkende, knugende måte) uklar ...
  • ese

    verb gjære, bli sur bli tykk(ere), fyldig(ere) ved utvidelse innenfra, stige brusende, være (som) i sterk uro, spre seg ...
  • helle

    verb få (innholdet av beholder) til å renne (eller trille, skli) ved å anbringe den i skrå eller vertikal stilling jf. skjenke ...
  • konsentrere

    verb samle (tett sammen), rette (mot ett mål) ha (all) sin oppmerksomhet rettet (mot), med all oppmerksomhet rettet mot én ting gjøre sterkere, renere, f.eks. ved innda...
  • pumpe

    verb løfte, suge, presse (væske eller luft) gjennom rør, kanal e.l. ved hjelp av pumpe, gi full størrelse og gjøre hard ved å fylle med luft e.l., t...
  • knytte

    verb binde, lage, slå knute på (noe), binde sammen, feste (bånd e.l.) ved å føre (den) gjennom løkke(r) og stramme, binde, feste (noe til noe annet ve...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • svinge

    verb bevege, føre (noe) i bue (frem og tilbake, én eller flere ganger), gjøre bevegelse(r) i bue (med redskap, kroppsdel e.l.), dreie (noe) om en (fast) akse, slenge (...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt