Det Norske Akademis Ordbok

hønsehauken

7 treff

  • vingebred

    adjektiv som har brede vinger eller bredt vingespenn ...
  • karakterart

    substantiv plante- eller dyreart som har sin hovedutbredelse i ett bestemt plante- eller dyresamfunn og mangler i andre ...
  • bakholdsjeger

    substantiv rovdyr som legger seg i bakhold når det jakter ...
  • åtseleter

    substantiv dyr som spiser åtsler jf. eter ...
  • hønsehauk

    substantiv fugl i haukefamilien med gråbrun overside og hvit underside med smale mørke striper vitenskapelig navn Accipiter gentilis ...
  • opptur

    substantiv reise, tur oppover, nordover eller lenger inn (i landet), til forskjell fra nedtur, oppstigning, tilstand med tiltagende virkning av berusende, narkotisk middel, jf. nedtur, oppgan...
  • jeger

    substantiv person som driver jakt (som erverv eller som sport), dyr som jakter på andre dyr jf. f.eks. elgjeger, harejeger, rypejeger, storviltjeger, soldat som er spesialutdannet for patr...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt