høvdings

sveitung

substantiv hærmann som hører til en (høvdings) sveit ...

høvdingsete

substantiv høvdings sete, jf. høvdingbenk, storgård som er sete for en høvding jf. høvdinggård ...

huskar

substantiv fri mann som står i en høvdings eller storbondes tjeneste (særlig som kriger og beskytter) og hører til hans husstand, jf. kar og hird, mann som høre...

fallen

adjektiv som har, er falt, jf. isfallen, drept (i krig), som har tapt seg i anseelse e.l.moralsk fordervet, syndig ...

drott

substantiv fyrste, Kristus (som konge) rikeste, mektigste mann på et sted ...

ruste

verb utstyre (til et bestemt formål), utstyre seg (med det som er nødvendig for et bestemt formål), forsynt, utstyrt med alt nødvendig sette i krigsdyktig standut...

hånd

substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...