Det Norske Akademis Ordbok

"høy lyd"

13 treff

  • kvitt

    interjeksjon jf. kvivitt, kvirrevitt ...
  • lydhorn

    substantiv bilhorn, signalhorn, leketøy som frembringer høy lyd når man blåser i eller klemmer på det ...
  • bølgeskrik

    substantiv høy lyd av bølgeslag jf. skrik ...
  • hundefløyte

    substantiv fløyte til å gi signal til hund med, som gir så høy lyd at den ikke oppfattes av det menneskelige øre ...
  • knert

    substantiv (kort, raskt) slag, hugg (med tørr og forholdsvis høy lyd) ...
  • sliping

    substantiv det å slipe(s), kortvarig fin, høy lyd som kan minne om noe som slipes eller files, måte som diamant, glass, edelsten er slipt på jf. leppe ...
  • gjalle

    verb gi fra seg sterk, høy lyd, skinne ...
  • vrinske

    verb støte ut en skingrende, høy lyd, utstøte lyd, latter som minner om hestevrinsk ...
  • klinke

    verb støte mot noe eller sammen med noe så det gir en kort klingende (høy) lyd, støte drikkeglass lett sammen når man drikker sammen, støte noe mo...
  • smell

    substantiv kort, skarp (og høy) lyd, rask og kraftig bevegelse som gir en skarp, kort lyd brist, futt, eksplosjon ...
  • brak

    substantiv voldsom og knakende lyd (især av noe stort som revner, sprenges, knuses e.l.), jf. bølgebrak, tordenbrak, med kraftig effekt, overveldende resultat jf. med et brak ...
  • tyst

    adjektiv stille, dempet, som beveger seg, arbeider, virker uten lyd, støy som ikke taler, gir lyd fra seg ...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt