Det Norske Akademis Ordbok

"høyeste punkt"

19 treff

  • nordlysbue

    substantiv nordlys i form av en forholdsvis rolig, jevn, lysende bue lavt over horisonten med sitt høyeste punkt i den magnetiske meridian ...
  • verteks

    substantiv topp-punkt, høyeste punkt på hodet ...
  • issepunkt

    substantiv senit, øverste punkt i et hvelv, høyeste punkt på sluttsteinen i en bue ...
  • kuppeløye

    substantiv rund lysåpning dannet av øverste steinlag i toppen av kuppel ...
  • akme

    substantiv høydepunkt i aktivitet eller innflytelse i livsløpet til en person, institusjon, doktrine e.l., høydepunkt i en utvikling ...
  • pilhøyde

    substantiv loddrett avstand fra f.eks. en murbues grunnlinje til buens høyeste punkt, loddrett avstand fra den rette linjen mellom f.eks. en lednings opphengningspunkter og det laveste p...
  • fallvinkel

    substantiv naturlig flates helningsvinkel (mot horisontalplanet) i en bergart, vinkel som prosjektilbane e.l. danner med horisontalplanet etter at prosjektilet har passert banens høyeste...
  • toppvarde

    substantiv varde som markerer topp, høyeste punkt på fjell ...
  • apogeum

    substantiv jordfjerne, høyeste punkt i en ballistisk bane ...
  • topp-punkt

    substantiv punkt hvor en vinkels to ben møtes, punkt hvor en funksjons verdi er større enn for alle nabopunktene, høyeste punkt på en parabel med åpning ned, spi...
  • fondmotiv

    substantiv motiv i enden av en akse, særlig utendørs ...
  • høyvannsmerke

    substantiv (avsatt) merke på land som viser hvor det normalt er høyvann, høyeste punkt for ytelse, opplevelse e.l.høyeste verdi som (inntil et tidspunkt) er nåd...
  • bastion

    substantiv spiss, fremspringende del av hovedvoll med fire sider på eldre festninger, konstruert som standplass for artilleri, forsvarsverknoe(n) som holder stand mot en bestemt påv...
  • isse

    substantiv hodets høyeste punkt med partiet omkring, topp (særlig av fjell) ...
  • lengst

    adjektiv, adverb som har størst utstrekning i rom eller tid, jf. lang, over den lengste strekningen, den største avstanden, gjennom et tidsrom av størst varighet ...
  • løype

    substantiv vei, far som noe(n) følger, beveger seg etter (på en tur, ferd), renne, far i skråning eller fjellside hvor tømmer (eller ved) sendes ned, slippes utfor, (op...
  • punkt

    substantiv lite, rundt merke, prikk som tegn på at en note eller pause skal forlenges med det halve, opphøyet type i skrift for blinde, (ganske) liten rund flekk, noe som (sett p&ar...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt