Det Norske Akademis Ordbok

"ha gyldighet"

9 treff

  • prevalens

    substantiv gyldighet fremfor noe annet, andel av en gitt befolkning som har en bestemt sykdom, risikofaktor e.l. på et visst tidspunkt ...
  • bortdømme

    verb dømme (noe) bort, til å fjernes, til ikke lenger å ha gyldighet, dømme (noen) urimelig slik at de får et dårlig resultat ...
  • gyldighet

    substantiv det å ha en viss verdi, (allmenn)gyldig, alminnelig anerkjent eller gjeldende sannhet, oppfatning, synsmåte e.l. det å være gyldig ...
  • passe

    verb ha rett mål, stå godt til, være etter (noens) smak, kunne anvendes på, stemme overens (med), harmonere (med noe) sømme seg, som stemmer med skikk og bru...
  • telle

    verb bestemme, registrere antall enheter ved å peke ut, nevne, regne sammen, (høyt eller lydløst) nevne tall etter hverandre i tallrekkens orden, utføre telling,...
  • gjelde

    verb være tillagt verdi (av), anses for ha gyldighet, gyldig, være tilfellet være av, ha (så eller så stor) betydning, stå mest på spill det gje...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt