Det Norske Akademis Ordbok

"ha makten"

7 treff

  • oppmarsjområde

    substantiv område hvor militæravdelinger kan samles og vil gjøre seg klar til strid, særlig angrep jf. oppmarsj ...
  • pille

    substantiv kraftig søyle, støtte av betong, murstein, støpejern e.l. som understøtter en bro, bue eller hvelving, vegg mellom to vinduer, noe som spiller en avgj&os...
  • regjere

    verb herske (over), styre, ha makten, gjøre seg gjeldende, skalte og valte (med), være i voldsom, urolig (og støyende) bevegelse ...
  • dominere

    verb ha makten, herske over, være fremtredende, av størst betydning, i tallmessig overlegenhet e.l. (i, på noe), skjelle og smelleromstere (med støyende arbeid)...
  • makt

    substantiv iboende kraft, fysiske krefter, rådighet, noe som har makt jf. allmakt, pengemakt, institusjon som innehar en eller annen myndighet, stat tenkt vesen som menes å kunne &...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt