hakke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hakken, hakker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hakken
ubestemt form flertall
hakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`k:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
hånd- eller maskinredskap til å bearbeide jorden (grunnen)
med
SITATER
-
det var bare å sette hakkene mot stallveggen og vente på at jorda skulle tørke opp
-
tusenvis av intellektuelle var forvist, var trukket gjennom gatene av Maos røde garder, sendt i leir og gitt en hakke
-
de lånte seg spett og hakke og en talje med kjetting, og hadde et håp om å rydde såpass dyrkingsmark at de kunne sette et årsforbruk av poteter til våren(Lars Mytting Hekneveven 286 2020)