Det Norske Akademis Ordbok

halene

9 treff

  • halebiting

    substantiv symptom på mistrivsel hos gris ved at de spiser eller ødelegger halene til hverandre ...
  • rundfisk

    substantiv fisk som er sløyet, sammenbundet parvis etter halene, opphengt på hjell og tørket ...
  • jorte

    verb drøvtygge ...
  • mørkeblå

    adjektiv mørkt blå, svært konservativ jf. blå ...
  • tagl

    substantiv stivt, langt hår i hale eller man på hest, lange og rene trevler av lin, ferdige til spinning til forskjell fra stry ...
  • skogsdyr

    substantiv dyr som lever i skogen ...
  • skjene

    verb fare av sted (for å rømme fra insekter eller kjøle seg ned), fare vilt, raskt av sted eller forbi gjøre en brå bevegelse (ut til siden), fly skjevt, f...
  • styre

    substantiv håndtak til å styre med, håndtak, grep til å styre kjøretøy (især sykkel, motorsykkel), redskap med, ror ryggstø, lene på stol...
  • hale

    substantiv bøyelig vedheng til bakenden på en dyrekropp, bakende, rumpe (på mennesker) jf. spord, stjert, noe som i form eller plassering minner om en hale, vedheng (hyssing m...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt