Det Norske Akademis Ordbok

halsende

10 treff

  • spets

    substantiv fellesbetegnelse for en gruppe spisshunder ...
  • halse

    verb gi hals, gjø, jage gjøende av sted (etter oppjaget vilt) skynde seg, styrte (heseblesende) avstedgispe, hive tungt (etter luft) ...
  • reinsdyr

    substantiv klovdyr i hjortefamilien med brungrå rygg og side, lys underside og gevir hos begge kjønn ...
  • blindspor

    substantiv spor som ender blindt, spor som ikke fører frem ...
  • kreditor

    substantiv person, firma e.l. som har penger til gode til forskjell fra debitor ...
  • sendrektig

    adjektiv sen og treg, tregt ...
  • jakthund

    substantiv hund til bruk under jakt, stjernebilde sør for Karlsvognens stang ...
  • fuglehund

    substantiv hund av en rase som brukes til fuglejakt ...
  • helveteshund

    substantiv hund som tenkes å vokte inngangen til helvete eller underverdenen, skremmende, mannevondt beist jf. vakthund, skurk jf. helvetesbrand ...
  • gjø

    verb gi korte, kraftige, støtvise lyder fra seg, jf. halse og bjeffe, lage lyd som minner om gjøing ...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt