Det Norske Akademis Ordbok

hangle

hangle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhanglet, hanglet, hangling
preteritum
hanglet
perfektum partisipp
hanglet
verbalsubstantiv
hangling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt hange 'henge; holde seg svevende', av norrønt hanga 'henge'
BETYDNING OG BRUK
1 
vanligvis med adverbialt tillegg
 med nød og neppe greie seg, holde det gående
SITATER
  • Ivar Nybø hanglet saavidt igjennem som landhandler
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 135 1918)
  • livet var en gammel vekkeklokke, som hadde hanglet seg fram til stans
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 12 1949)
  • hanglende industri
     (Billedbladet NÅ 1978/nr. 42/5)
  • han famler i blinde i alle fag. Han hangler inn i høsten med bare toere og noen få treere å vise til
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • etter denne reisen var forholdet mellom ham og Charlotte slutt. De hanglet videre noen uker før hun en morgen sa det
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
føle seg syk og skrøpelig
; skrante
EKSEMPEL
  • gå og hangle
SITATER
  • Henriette hanglede sig gjennem dagene
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 146 1916)
     | jf. seg
  • Malin hadde hanglet lenge. Hun hadde spist mindre og mindre
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
UTTRYKK
hangle oppe
nå sjelden, om syk person
 så vidt greie å være oppe