Det Norske Akademis Ordbok

"har lært"

100 treff

  • hestejazz

    substantiv countrymusikk ...
  • alpevind

    substantiv fjellvind ...
  • strøkshistorie

    substantiv et (by)strøks historie ...
  • atommylder

    substantiv mylder av atomer ...
  • bråkvikk

    adjektiv svært kvikk, hurtig ...
  • karttegn

    substantiv tegn brukt på kart for å markere detaljer i terrenget, f.eks. gård, seter, triangelpunkt ...
  • skoletysk

    substantiv (elementær og begrenset) tysk som man har lært på skolen ...
  • stabb

    substantiv stabbende lite barn, jf. stabbe (substantiv), stabbende, stavrende (liten) gammel person ...
  • regnskapsavdeling

    substantiv avdeling (i bedrift eller institusjon) for regnskapsførsel ...
  • selvhypnose

    substantiv hypnose ved selvsuggesjon ...
  • skolelogikk

    substantiv (elementær, uselvstendig anvendt) logikk som man har lært på skolen, etter boken ...
  • bygdekunst

    substantiv kunst (f.eks. bygningskunst, kunsthåndverk og brukskunst) fra bygdene ...
  • hovedfarge

    substantiv grunnfarge, sterkeste, dominerende farge ...
  • kålrabibrød

    substantiv nødbrød med kålrabi ...
  • serigrafi

    substantiv grafisk trykkemetode med silkeduk som materiale jf. silketrykk ...
  • skamløshet

    substantiv det å være skamløs, skamløs handling eller ytring ...
  • baglerhøvding

    substantiv høvding blant baglerne ...
  • fallosentrisme

    substantiv fallosentrisk holdning eller etos ...
  • landsbysladder

    substantiv sladder, ryktespredning blant landsbyboere ...
  • publikumsfrieri

    substantiv det å innynde seg hos publikum for å oppnå popularitet, suksess ...
  • sitrink

    substantiv lite, siterlignende musikkinstrument ...
  • huldrelokk

    substantiv lokkende spill av hulder jf. huldreslått ...
  • sull

    substantiv kort liten sang, jf. bånsull, klukkende lyd fra elv eller bekk ...
  • tøysebukk

    substantiv tøysete person ...
  • konsorter

    substantiv folk av samme (dårlige) slag ...
  • korpslege

    substantiv lege i den norske hær (1819–89) ...
  • machiavellisme

    substantiv hensynsløs politikk (eller fremgangsmåte) som tar sikte på å nå et bestemt mål uten hensyn til gjengse moralske grunnsetninger ...
  • badass

    substantiv barsk person ...
  • fetaost

    substantiv feta ...
  • kjerringkast

    substantiv (dårlig) kast hvor underarmen svinges frem hengende ned jf. jentekast ...
  • jiddisk

    adjektiv som gjelder (litteratur, ytringer på) språket jiddisk ...
  • latinisme

    substantiv uttrykksmåte som skyldes påvirkning fra latin ...
  • lesekunst

    substantiv det å kunne lese ...
  • boklært

    adjektiv som har lært å lese (og skrive), jf. boklærd, innlært ved hjelp av bøker ...
  • mistak

    substantiv feiltagelse ...
  • tillært

    adjektiv som man har lært, øvet seg opp til, kunstig ...
  • gartneri

    substantiv hagebruk, bedrift som produserer og selger planter jf. hagesenter ...
  • utenatlekse

    substantiv lekse til å lære utenat eller som man har lært utenat ...
  • festtale

    substantiv (hoved)tale som holdes ved en fest ...
  • fingerlek

    substantiv lek med fingrene på strengene av et musikkinstrument, regle eller kort fortelling som ledsages av finger- og håndbevegelser ...
  • huldreslått

    substantiv slått som spillemannen ifølge folketroen har lært av underjordiske jf. huldrelokk ...
  • livskår

    substantiv kår i livet, tilværelsen jf. livsvilkår, livsforhold ...
  • bespotter

    substantiv person som spotter (noe opphøyd eller hellig) ...
  • motorisk

    adjektiv som gjelder bevegelse ...
  • selvlært

    adjektiv som en har lært seg selv, uten veiledning av andre ...
  • skål

    interjeksjon ...
  • fallosentrisk

    adjektiv som er sentrert rundt fallos, især som symbol for mannlig dominans og autoritet ...
  • ordstilling

    substantiv ordenes eller leddenes stilling, rekkefølge i setning eller en annen syntaktisk helhet ...
  • amfibrakk

    substantiv versefot som består av én lang stavelse mellom to korte, versefot som består av én trykktung stavelse mellom to trykklette ...
  • brokke

    substantiv bruddstykke, jf. murbrokker, løsrevne ord og vendinger av et språk ...
  • bråsint

    adjektiv som lett blir sint ...
  • farsmål

    substantiv språk som man er oppvokst med og har lært som barn av sin far ...
  • fleskeberg

    substantiv svært tykk person (eller dyr) jf. berg ...
  • gefühl

    substantiv følelse, magefølelsen ...
  • kitte

    verb kitte til, kitte ut ...
  • krigskunst

    substantiv det å kunne å føre krig (strategisk og taktisk) jf. strategi, taktikk ...
  • skrivefør

    adjektiv som kan skrive, har lært skrivekunsten, som har evne til å uttrykke seg skriftlig, særlig i litterær form ...
  • tilskjæring

    substantiv det å tilskjære(s), måte som noe er tilskåret, formet på jf. snitt ...
  • edling

    substantiv adelsmann, edel, høysinnet og høyt begavet mann ...
  • fossegrim

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å bo under fosser, og som er særlig flink til å spille fele (eller harpe) jf. nøkk ...
  • gande

    verb sette gand, sette gand på ...
  • folkemord

    substantiv systematisk utryddelse av, mord på medlemmene av en folkegruppe ...
  • korjambe

    substantiv klassisk versefot som består av to korte stavelser omgitt av to lange, oppfattet som en forbindelse av en troké og en jambe jf. pseudokorjambe ...
  • livskilde

    substantiv kilde til liv ...
  • mistro

    verb ikke ha tiltro eller tillit til ...
  • mindremann

    substantiv person som (i forhold til en annen) er (sosialt) laverestående, person som for ran eller annen vanærende sak er dømt til å betale bot og dermed er frakjent s...
  • samfunnsmessig

    adjektiv som gjelder samfunnet (som helhet) ...
  • brukt

    adjektiv som har vært benyttet og som man derfor kan se ikke er nye, som har vært benyttet (og ikke er ny), brukt(e) gjenstand(er) motsatt ny, skitten ...
  • effektmakeri

    substantiv overdreven, ukritisk anvendelse av effekter, staffasje e.l. (som gir et overfladisk og anstrengende inntrykk) ...
  • vindespill

    substantiv spill til å heise eller fire noe med ...
  • fruentimmernetthet

    substantiv (finere) ferdighet som ikke gir inntekt eller er direkte nyttig, utført av kvinner fra de øvre samfunnslag ...
  • andrespråk

    substantiv (første) fremmedspråk man lærer etter morsmålet ...
  • ringeakt

    substantiv ringeaktende mening, dom ...
  • avlære

    verb lære noe av noen gjennom iakttagelse, venne (seg) av med (noe innlært eller tilvent) ...
  • talemåte

    substantiv måte å snakke på, dialekt innholdsløst, formelaktig uttrykk ...
  • sabelrasler

    substantiv person som truer med militær, voldelig maktbruk ...
  • morsmål

    substantiv språk man har lært som barn (og er oppvokst med), språk som folk (flest) har som morsmål, som anses som hovedspråket i et bestemt land, et bestemt samfu...
  • koreansk

    adjektiv som gjelder Korea og koreanere eller som kommer fra Korea jf. nordkoreansk og sørkoreansk ...
  • kristennavn

    substantiv det å være og kalles kristen, jf. navn, (for)navn som man får i dåpen ...
  • løgner

    substantiv person som (stadig) lyver, farer med løgn ...
  • outsource

    verb (gå over til å) la (en del av ens virksomhet) bli utført, besørget av et annet firma (som har dette som spesialitet), jf. konkurranseutsette, tjenesteutsett...
  • tulling

    substantiv tullete, tåpelig person, rørete, forvirret person jf. bygdetulling ...
  • jambe

    substantiv versefot som består av én kort og én lang stavelse, versefot som består av én trykklett og én trykktung stavelse, vers, diktning i jambisk ve...
  • klasseforskjell

    substantiv forskjell(er) mellom samfunnsklasser (især med hensyn til levekår), stor kvalitetsforskjell jf. klasse ...
  • nødvendighet

    substantiv det å være nødvendig, nød det å være nødvendig, ikke kunne være annerledes ...
  • opplevelse

    substantiv det å oppleve(s), begivenhet, hendelse (av usedvanlig, gledelig eller sørgelig art) som man opplever og som har gjort sterkt og varig inntrykk på enminne, erindrin...
  • tankefull

    adjektiv (som bærer preg av at man er) fordypet i tanker (og åndsfraværende) ...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • forevige

    verb gjøre evig, udødelig, bevare for etterverdenen ved nedskrivning, malerisk gjengivelse eller (især) fotografering, avdød ...
  • utøylet

    adjektiv som ikke har tøyle, som ikke er tøyletsom ikke har lært disiplin og orden, som det ikke legges bånd på ...
  • aristokratisk

    adjektiv som hører til, stammer fra, er særegen for eller minner om aristokratiet, en samfunnsklasse eller gruppe mennesker som i kraft av sine adelige rettigheter, sin rikdom ell...
  • interaksjon

    substantiv vekselspill, samspill (mellom to eller flere komponenter, faktorer), utveksling av meningsinnhold (tanker, følelser osv.) mellom to eller flere personer gjennom tale, hå...
  • høyskole

    substantiv høyere, vitenskapelig undervisningsinstitusjon, jf. akademi, høyere forsknings- og undervisningsinstitusjon som bygger på eksamen fra videregående skole (ti...
  • gjennomskue

    verb se tvers igjennom (særlig noe mørkt, grumset), se til bunns i (noe uklart, uforståelig, gåtefullt)bli klar over, forstå, avsløre, se den rette s...
  • spillemann

    substantiv person som spiller ett eller flere instrumenter (især fele) i norsk folkemusikktradisjon, (omreisende) musiker (især felespiller) som opptrer i brudeferd, gjestebud o.l., ...
  • erfaring

    substantiv det som erfares, som er erfart, erkjennelse gjennom (metodisk) iakttagelse og opplevelse, øvelse, livsvisdom (som en person har tilegnet seg ved opplevelser) ...
  • børste

    verb stryke, pusse ren (med børste eller med hendene), dra en børste gjennom (håret) for å få det jevnt og fint, koste beseire ettertrykkelig jf. bør...
  • fele

    substantiv fiolin brukt i (norsk) folkemusikk, jf. flatfele, hardingfele, fiolin i sin alminnelighet, (strenge)instrument, f.eks. gitar ...
  • kunnskap

    substantiv kjennskap, viten (om noe) tilegnet viten, innsikt, forståelse, alt en person har lært og vet (i sin alminnelighet eller innen et visst område) kyndighet, dyktighet (...
  • anger

    substantiv sorg forårsaket av skyldfølelse ...

Viser treff 1 til 134 av 134 totalt