Det Norske Akademis Ordbok

"har lov til"

22 treff

  • husgevær

    substantiv gevær som eier av selvstendig gårdsbruk har lov til å oppbevare ...
  • minstefradrag

    substantiv fradrag i inntekten (lønnsinntekt eller pensjon) som hver skatteyter har lov til å føre opp i selvangivelsen ...
  • øvingskjøring

    substantiv øvelseskjøring ...
  • friluftslov

    substantiv lov som skal verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen ...
  • pressevest

    substantiv vest med teksten presse (eller engelsk press), brukt av journalister og pressefotografer når de rapporterer fra et krigsområde jf. presse ...
  • unntagelsesmenneske

    substantiv unntaksmenneske jf. unntagelse ...
  • brekkasje

    substantiv skade (ved brekking e.l.), gjenstand(er) som er skadet eller ødelagt jf. spill ...
  • kryss-sjekke

    verb kontrollere i flere retninger, mot flere forelegg ...
  • objektivisere

    verb gjøre til eller behandle som objekt, gjøre til eller behandle som objekt ...
  • innebære

    verb ha som følge ...
  • allemannsrett

    substantiv lovregulert adgang til å nyttiggjøre seg fremmed eiendom, f.eks. ved fri ferdsel i utmark, sopp- og bærplukking ...
  • kvinnesakskvinne

    substantiv kvinne som kjemper for kvinnesaken ...
  • beføle

    verb føle på, berøre i seksuell hensikt (og gjerne på en trakasserende måte) ...
  • forbuden

    adjektiv som ikke er tillatt ...
  • sårbarhet

    substantiv det å være sårbar ...
  • reisepass

    substantiv legitimasjonsdokument utstedt til bruk under reise (i eget eller fremmed land), jf. pass, plutselig, uvennlig avskjedigelse jf. løpepass ...
  • dy

    verb la være jf. bare seg ...
  • kvote

    substantiv (ved lovbestemmelse) tildelt og/eller tillatt andel ...
  • urørlig

    adjektiv som ikke kan beveges, som ikke rører seg, som man ikke kan eller må røre eller krenkesom man ikke må røre fordi man kan bli uren, smittet av det, so...
  • rufsete

    adjektiv skjødesløs, (litt) uflidd, ustelt(som gir inntrykk av å være) uflidd, ugredd, som (i stil, fremtoning) gir et uflidd, skjødesløst, uslepent in...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt