harme
verb
MODERAT BOKMÅLharmet, harmet, harming 
preteritum
harmet
perfektum partisipp
harmet
verbalsubstantiv
harming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rmə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
opprøre
; ergre
SITATER
-
dette harmer mig
-
han blir hardere og hardere inni, når tankene snører seg i hop om noe som harmer ham
2
refleksivt
harme seg
ergre seg
SITAT
-
Ragnfrid harmet sig dagstøtt over at se den stygge … kniven ved mandens belte