Det Norske Akademis Ordbok

hasund

100 treff

  • spadeard

    substantiv ard med spadeformet hoveddel ...
  • barnesvekk

    substantiv rakitt ...
  • buslitsmann

    substantiv boslitsmann ...
  • dragdyr

    substantiv trekkdyr ...
  • sidlende

    substantiv lavtliggende, fuktig terreng ...
  • vårbeiting

    substantiv vårbeite ...
  • bråtesæd

    substantiv sæd sådd i bråte ...
  • smørlaup

    substantiv laup av smør ...
  • åbotsfri

    adjektiv fri for å betale åbot ...
  • kvernberg

    substantiv bergart som brukes til kvernstein, berg hvor kvernsteiner hugges ...
  • ølkorn

    substantiv korn brukt til ølbrygging ...
  • skattelaup

    substantiv smørlaup brukt som verdienhet (54 merker) ved beregning og betaling av skatt, landskyld ...
  • knappfôring

    substantiv fôring med knappe rasjoner (gjennom vinteren) jf. sultefôring ...
  • vriild

    substantiv gnideild ...
  • aldersmål

    substantiv feste for livstid til forskjell fra åremål ...
  • grannedovning

    substantiv dovning utført av granner ...
  • envelte

    verb velte alle furer til én side med plog ...
  • reide

    substantiv redskap ...
  • skjoldmaker

    substantiv håndverker som har til yrke å lage skjold ...
  • forleie

    substantiv jordleie ...
  • nordrennende

    adjektiv som renner nordover ...
  • brakk-kjøre

    verb harve (jord) med regelmessige mellomrom for å stanse ugress jf. brakke ...
  • dødbrukt

    adjektiv utpint ved å brukes for sterkt uten å gjødsles jf. død ...
  • jorddraging

    substantiv jordsmyging ...
  • raskefôr

    substantiv dårlig fôr ...
  • ættesamdrift

    substantiv en ætts samdrift av jord ...
  • utkrengning

    substantiv det å krenge, vrenge (seg, noe) ut ...
  • ukedagsarbeid

    substantiv arbeidsplikt som leilendinger under en adelig setegård hadde på gården ...
  • livstidsfeste

    substantiv feste som gjelder for leilendingens, festerens levetid ...
  • tunhevd

    substantiv hevd, gjødsel som blir liggende igjen i tun ...
  • ensæde

    substantiv det å så samme sædart år etter år i samme åker ...
  • kistesmed

    substantiv snekker som lager kister ...
  • nev

    substantiv nese, person (i manntall) jf. hode ...
  • pakte

    verb forpakte ...
  • sædskifte

    substantiv årlig skifte, veksling av planter dyrket på samme område jf. vekselbruk ...
  • hårbolle

    substantiv bolle, kule av sammenklistrede hår som kan finnes i magesekken hos hester og drøvtyggere jf. hårball ...
  • palme

    substantiv lengdemål på størrelse med en håndsbredd ...
  • greftesæde

    substantiv høstningsutbytte av nydyrket åker ...
  • opphuse

    verb huse opp ...
  • skattelegd

    substantiv legd, grannelag som har å betale, stå solidarisk ansvarlig for en bestemt leidang ...
  • vasskvern

    substantiv kvern drevet av rennende vann til forskjell fra håndkvern ...
  • bjørge

    verb skaffe matforsyning, særlig fôr ...
  • høymester

    substantiv stormester for den tyske ridderorden Maria- og sverdridderne ...
  • leigefør

    adjektiv som kan leies ut ...
  • skatteting

    substantiv ting holdt av fogd (gjerne på prestegård) for å ta imot allmuens landskyld, leidang og tiende ...
  • skokledrag

    substantiv drag med skokler, skjæker ...
  • utførselstoll

    substantiv toll, avgift på vare ved utførsel, eksport ...
  • orvfeste

    substantiv del av ljåblad som festes til orvet ...
  • nybær

    adjektiv som nylig har kalvet ...
  • biskopsting

    substantiv forsamling av biskoper jf. ting, concilium ...
  • nedmulde

    verb dekke med muld ...
  • utsæd

    substantiv det å så ut, såkorn, settepoteter e.l. som sås, er sådd utinnsats ...
  • bjarge

    verb gi (husdyr) mat ...
  • reitbruk

    substantiv primitivt åkerbruk hvor åkrene bare er reiter i innmark eller utmark ...
  • plogbruk

    substantiv bruk av plog ...
  • vikkehavre

    substantiv vikke og havre, sådd på samme åker, især til grønnfôr ...
  • vintersitter

    substantiv hanseatisk kjøpmann med tilhold i nordisk by vinteren over jf. vintersete ...
  • åkerfaks

    substantiv ettårig plante i gressfamilien med lodne blad og småaks i en stor, lubben topp vitenskapelig navn Bromus arvensis ...
  • bitsott

    substantiv sykdom (på mennesker og dyr) som kommer av bitt (av utøy) ...
  • fullgård

    substantiv gård på minst 2 markebol til forskjell fra halvgård, tredingsgård ...
  • landløping

    substantiv omflakking som landstryker ...
  • provinskonsil

    substantiv provinsialkonsil ...
  • skaud

    substantiv forhud på dyr, især på hest ...
  • skurøl

    substantiv gilde, fest som holdes når kornet er skåret jf. slåttøl ...
  • sættargjerd

    substantiv (avslutning av) forlik ...
  • troyvekt

    substantiv vektsystem, særlig for korn og mel, brukt i middelalderen og nyere tid, troy ...
  • gardbot

    substantiv istandsettelse, reparasjon av gjerde ...
  • nymæle

    substantiv nyhet ...
  • pliktkjøring

    substantiv tvungen kjøring (av last) utført av bøndene i et distrikt jf. pliktarbeid ...
  • tauraftet

    adjektiv som har rafter eller taksperrer av tau ...
  • uverk

    substantiv ugjerning, skavank ...
  • vanbruke

    verb bruke (f.eks. gård) dårlig jf. vandrevet ...
  • ardokse

    substantiv okse som trekker ard jf. plogokse ...
  • slåtteøl

    substantiv øl brygget til slåttonna ...
  • tredingsgård

    substantiv gård som i størrelse og verdi tilsvarer ¾ fullgård jf. halvgård ...
  • teigdele

    verb dele (en gårds innmark, særlig åkerstykkene) ved teigblanding, dele (åkerland) i teiger (under pløying) ...
  • thomasfosfat

    substantiv kalsiumfosfatholdig kunstgjødsel dannet som biprodukt ved fremstillingen av thomasstål ...
  • fôrsanking

    substantiv sanking av fôr (gress, løv) fra utmark ...
  • kommun

    substantiv kannikers samfunn og felleshusholdning ...
  • nautfall

    substantiv helt (ikke partert) slakt ...
  • grannehæv

    adjektiv som overholder godt naboskap ...
  • såpotet

    substantiv settepotet ...
  • kyrlag

    substantiv noe som er jevngodt med, har samme verdi som én ku, brukt som verdienhet ...
  • reie

    verb føre, frakte, skysse (noe(n)) på hesteryggen ...
  • tynningsljå

    substantiv ljå som eggen blir hamret tynn på (og ikke slipt) ...
  • sekt

    substantiv straffebot (til det offentlige, konge eller biskop) ...
  • drepsott

    substantiv pest ofte brukt (i bestemt form) om svartedauden ...
  • utegang

    substantiv det å (la husdyr) gå ute (på beite) hele året jf. uteganger ...
  • takkeøl

    substantiv takkefest til ære for Kristus og jomfru Maria med skåling for fred og gode åringer ...
  • høstingsbruk

    substantiv (primitivt) jordbruk som går ut på å utnytte beitene og samle inn fôr fra småslåtter og skog ...
  • hefselde

    substantiv smørmål tilsvarende 4,5 spann jf. laup ...
  • kornsæd

    substantiv korn som er sådd eller som skal sås på en åker ...
  • åbyrgd

    substantiv (avtale om) ansvar for pass, vedlikehold (av noe) med erstatningsplikt hvis forpliktelsen misligholdes ...
  • landsfaderlig

    adjektiv som har karakter av å være en landsfader ...
  • tust

    substantiv sliul ...
  • frelsesøl

    substantiv gjestebud som en frigitt trell må holde for å oppnå fullstendig og sikker frihet, for å bli løysing ...
  • tilførsel

    substantiv det å tilføre(s), jf. lufttilførsel, vanntilførsel, noe (særlig varer, forsyninger e.l.) som tilføres ...
  • lovbydelse

    substantiv det å lovby ...
  • leiebruk

    substantiv gårdsbruk som leies jf. leilending ...
  • plogtorv

    substantiv torvremse, torvstykke som løses og vendes av plogen under pløying ...

Viser treff 1 til 165 av 165 totalt