Det Norske Akademis Ordbok

henvendt

26 treff

  • henvende

    verb rette (sitt blikk eller sin oppmerksomhet) (mot), rette (en uttalelse e.l.) (til) sette seg i forbindelse (med noen i en viss hensikt) ...
  • billigtenkende

    adjektiv som tar i betraktning det som er rett og rimelig ...
  • heltent

    adjektiv svært begeistret jf. gira ...
  • næringsgren

    substantiv gren av næringslivet ...
  • drømmespill

    substantiv dramatisk stykke, spill av drømmeaktig karakter, jf. feeri, illusjon jf. drøm ...
  • prinsippsak

    substantiv sak som dreier seg om prinsipper ...
  • køordner

    substantiv person eller apparat (stativ, kølapp e.l.) som ordner eller regulerer kø ...
  • slutningsvers

    substantiv siste vers i dikt, sang ...
  • trakten

    substantiv det å trakte etter ...
  • kok

    adverb kok forbannet ...
  • forplass

    substantiv åpen plass foran (større) bygning ...
  • uniformslue

    substantiv lue som hører til uniform ...
  • skriftklok

    adjektiv som kan lese, boklærd, som har innsikt i, er lærd i Den hellige skrift ...
  • gesandtskap

    substantiv en sendemanns verv, stilling, sendemann med stabbygning hvor en sendemann med følge holder til ...
  • forminske

    verb gjøre mindre i omfang, mengde eller antall ...
  • obs

    adjektiv oppmerksom (på) ...
  • formening

    substantiv mening ...
  • forsake

    verb gi avkall på (noe man har lyst på), ta avstand fra, si nei til, svikteikke gå av ...
  • menighet

    substantiv trossamfunn, kirken jf. modermenighet, brødremenighet; jf. også kirke, krets av mennesker som (kritikkløst beundrende) flokker seg om, dyrker en sak eller en perso...
  • særlig

    adjektiv særskilt, særegen særskilt, usedvanlig stor, i usedvanlig, utpreget grad, især, det er ikke sant ...
  • åpenbare

    verb gjøre kjent, synlig, hørbar, tydelig, gjøre (noe) klanderverdig eller uheldig kjent, vise seg, røpe seg vise, gjøre synlig, gjenkjennelig på o...
  • akt

    substantiv oppmerksomhet, oppfatning, anseelse, ærbødighet hensikt ...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • veksle

    verb bytte, bytte (noe én gang), (stadig) skifte (frem og tilbake), forandre, (gjensidig) gi (noen noe) mot å få (noe tilsvarende, av samme slags isteden), (gjensidig) g...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt