hierodul
substantiv
BØYNINGen; hierodulen, hieroduler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hierodulen
ubestemt form flertall
hieroduler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi-erodu:´l]
ETYMOLOGI
via senlatin hierodulus, fra gresk hierodoulos, sammensatt
av hieros 'hellig' og doulos 'slave'
BETYDNING OG BRUK
i antikkens Hellas
slave som gjør tjeneste i et tempel
; prostituert (kvinne) i tempel hvor erotisk virksomhet
hører til gudstjenesten
; tempelskjøge
SITAT
-
hieroduler i Artemis’ hus foldet seg ut i mysteriets rus