Det Norske Akademis Ordbok

himmellegemers

11 treff

  • ekvatorialinstrument

    substantiv astronomisk kikkert til å bestemme himmellegemers rektascensjon og deklinasjon ...
  • tidejord

    substantiv periodisk deformasjon av jordskorpen forårsaket av himmellegemers, særlig Månens og Solens, gravitasjonstiltrekning ...
  • lysmåling

    substantiv måling av en lyskildes styrke (intensitet), av lysstrøm og belysningsstyrke, bestemme himmellegemers lysstyrke jf. størrelsesklasse ...
  • meridiansirkel

    substantiv passasjeinstrument oppstilt i meridianen og utstyrt med nøyaktig avlesningssirkel for måling av himmellegemers høyde ...
  • høydevinkel

    substantiv vinkel som dannes mellom rette linjer fra observatørens øye til en gjenstands (f.eks. et fyrtårns) topp og fot ...
  • oktant

    substantiv avstand på 45° mellom to stjerner, instrument med gradbue på 45° til måling av himmellegemers høyde ...
  • armillasfære

    substantiv (instrument av et) kuleformet skjelett av metallringer som representerer de sirkler som er viktigst for observasjon på stjernehimmelen forgjenger til astrolabium ...
  • kvadratur

    substantiv bestemmelse av plane og krumme flaters flateinnhold, opphøyelse i annen potens, to himmellegemers stilling når deres lengdeforskjell observert fra Jorden er 90 grader, ...
  • koordinat

    substantiv tall som angir beliggenheten av punkter i planet eller rommet i forhold til et koordinatsystem jf. kartesisk, abscisse, ordinat ...
  • stjernetegn

    substantiv stjernebilde (i Dyrekretsen), jf. tegn, én av tolv like store deler som ekliptikken er inndelt i, og som har navn etter et stjernebilde i Dyrekretsen (i astrologien brukt som ...
  • horisont

    substantiv linje, område i det fjerne hvor himmelen synes å møte jordens overflate, utsyn bredde, omfang av erfaringer, interesser, forståelse hos en person, en gruppe e...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt